onsdag 14. november 2018

Oppskrift på Lillians eplepai - laget av epler fra hagen

Eplene i hagen (Malus domestica "Katja) er forlengst høstet inn. Noe har vi spist med en gang, noe har vi lagret, og noe har jeg skåret i båter, fjernet kjernehuset og frosset ned - klart til bruk i eplekaker og paier. 

Epletrærne våre er espalierte på en sørvegg. Dette gir den fordelen at epletrærne tar mindre plass - og dessuten blåser ikke like mye epler av trærne når høststormene setter i gang her på Trøndelagskysten, 30 meter fra sjøen.

Oppskrift på Lillians eplepai med smuldredeig

Ingredienser

5 – 6 epler (ca. 600 g ferdig oppskåret)
100 g margarin (mykt, f.eks. Soft Soya)
3 dl havregryn (små, lettkokte og gjerne økologiske)
2 dl speltmel (eller hvetemel)
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
1 dl brunt sukker
2 ts kanel
20 mandler

Fremgangsmåte
Skjær eplene i båter og fjern kjernehuset. Du trenger ikke skrelle eplene. Smør en rund paiform godt med litt av smøret. Bland eplebåtene med 1 ss av det brune sukkeret, kanel, 1 ss av havregryna og 1 ss av speltmelet og ha eplene i paiformen. Smuldre sammen resten av smør, havregryn, speltmel og brunsukker. Strø smuldredeigen over eplene. Hakk mandlene og strø dem jevnt over paien. 

Dersom du skal ha gjester, kan du gjøre paien ekstra god ved å høvle tynne skiver smør over deigen før du setter paien i ovnen.

Stek smuldrepaien i varmluftovn på 170 grader Celsius i 25-30 minutter, eller i vanlig stekeovn med over- og undervarme i 180 grader C. i 25-30 minutter. 

 Serveres med is, vaniljesaus, vaniljeyoghurt eller vaniljekesam – alt etter hva du og dine gjester liker best.


onsdag 7. november 2018

Pynter med lykt og herdige planter på trappa i høstmørket.

Nå som høstmørket faller på tidligere og tidligere om ettermiddagene her i Trøndelag, er det hyggelig å pynte med lys og blomster på trappa.

Julerosen (Helleborus niger) er velegnet til å pynte på trappa med om høsten, med sine nydelige, hvite blomster. Den er vinterherdig her på Uthaug (H3-4) og kan settes ut i blomsterbedet etter at den er avblomstret. Julerosen kan spre seg med frø. Jorda her er kalkrik sandjord - og det er akkurat det julerosen liker best!

Japanskimmia (Skimmia japonica "Rubella") er både vintergrønn - og vinterherdig til sone H3-4. Den har nydelige, rosa knopper hele vinteren og slår ut i kremhvite blomster tidlig om sommeren. Etter at jeg er ferdig med å bruke den til pynt på trappa, kan jeg plante den ut i bedet på en lun plass med god hagejord som holder litt på fuktigheten.

Eføyen min (Hedera helix) er gjenbruk fra en sammenplanting med sommerblomster, som ikke tålte de tre frostnettene i forrige uke, og dermed er pensjonert! Eføyen tåler godt litt frost og er herdig til sone H3-H5, slik at den godt kan overvintre her på Trøndelagskysten, 30 meter fra sjøen! Eføy formeres enklest med stiklinger. Den er også i vanlig bruk som stueplante og er svært velegnet til sammenplantinger og dekorasjoner både ute og inne.