fredag 29. april 2016

Rosa Aicha - og om beskjæring av buskroser

Rosa Aicha er meget herdig og kan dyrkes med hell opp til herdighetssone 6 (H6). Her på Uthaug er det sone H3, så her trives Aicha utmerket. Hver vår gjødsles den med kugjødselkompost og deretter får den to ganger med pelletert hønsegjødsel - siste gang i begynnelsen av juli. Ved godt stell, belønner den oss med et fantastisk flor i juli og et litt mindre flor i august.

De første årene etter at jeg har plantet en buskrose, fjerner jeg bare visne greiner og tupper på greiner som er frosset tilbake om vinteren. Etter 4-5 år, beskjærer jeg buskrosene tidlig om våren - før bladene er kommet ut på buskene. Da skjærer jeg 1-2 av de eldste og brune greinene helt ned, for å sikre at det kommer sterke nyskudd helt nedenfra. Resten av busken beskjærer jeg med ca. 1/3 og former samtidig busken slik jeg vil ha den.
Kilde: Damms store roseleksikon, 2005 (Charles & Brigid Quest-Ritson)

Rosa Aicha har en lekker, lys gul farge og store, halvfylte blomster som også dufter deilig! Den er en av de første som blomstrer i min hage og det gjør at jeg er blitt ekstra glad i den. Aicha er meget blomsterrik og lyser virkelig opp i hagen. Rosebusken ble i 2015 - etter å ha stått i hagen i 5 år, 2,5m høy og 2m bred. Husk å sette av god plass hvis du har tenkt å plante en Aicha-rose i hagen din! Nå i vår har jeg beskåret Aicha ganske kraftig, for den ble nesten for stor i fjor!

tirsdag 26. april 2016

Primula betyr "den første om våren" - og det stemmer jo ganske godt!

Den gule primulaen på bildet har jeg fått av en hagevenninne i Levanger, som hadde hentet den i skogen i Stjørdal, hvor den vokste vilt. Det hadde vært interessant å høre om noen som leser bloggen min har en mening om hvilken type Primula dette er? Navnet Primula betyr "den første om våren" og det stemmer jo godt, for her ved Trøndelagskysten blomstrer den fra april til juni. I dag snødde det på mine primulaer, men det ser ikke ut til at den tar noen skade av det. Den sprer seg med frø, så hvis du synes den sprer seg for mye i din hage, er det bare å klippe av frøstandene før den rekker å frøså seg.

Et av sagnene om marianøkleblom (Primula veris) forteller at Jomfru Maria mistet nøkkelen til himmelporten. Den falt ned på jorda og der vokste det opp en marianøkleblom, slik at hun skulle finne nøkkelen igjen! Noen norske dialekter kaller marianøkleblom for himmelsnykkel.

Primula tilhører nøkleblomfamilien og finnes i flere farger. Planten vokser vilt i det sørlige Norge, men det er vel helst den lysegule varianten. Primula liker litt fuktige, gjerne skyggefulle voksesteder og den trives i tillegg riktig godt nær sjøen - slik som den vokser i min hage.  Primula er ikke giftig og både blomster og blad er spiselige. Dog er det noen som reagerer allergisk på den, så jeg ville ikke anbefale den i salaten. I tidligere tider ble primula brukt som medisinsk urteplante og man trodde den var både slimløsende og svakt smertestillende.

søndag 24. april 2016

Rosa Ingrid Bergman - og om beskjæring av stilkroser

Rosa Ingrid Bergman er en stilkrose som jeg anskaffet i 2009. Den har en herdighet til bare sone 4, men har de siste årene overlevd flere uvanlig kalde vintre til Trøndelagskysten å være. I august i fjor ble det varmt og fint i 3 uker, mens det tidligere den sommeren bare hadde vært kjølig og lite sol. Vanligvis blir den ca. 100 cm høy, - og da klipper jeg den godt ned om våren. I fjor strakk den seg antagelig mot lyset - uten å finne noe sol - og ble nesten 200 cm høy! De fleste stilkrosene er plassert på de luneste stedene i hagen - og det er nok lurt hvis man ønsker vekst og trivsel blant disse noe fintfølende rosene!

Ved beskjæring av stilkroser, er det som med det meste annet - flere ulike meninger. Noen klipper dem ned hver vår til ca 10 cm - og dette er vel riktig for de som produserer roser for utstilling. Jeg som dyrker mine stilkroser for å glede meg over dem i hagen, trenger ikke beskjære så kraftig. Jeg fjerner bare tørre greiner og topper og forsøker å forme rosen til en liten busk i balanse. Det lønner seg å klippe av avblomstrede roser ned til nærmeste fullstendige blad, for å fremme ny blomstring. Ingrid Bergman er en sterk, herdig og frisk stilkrose som jeg absolutt vil anbefale andre å forsøke i sin hage. 

R. Ingrid Bergman fikk oppleve vinter 14.des i fjor og fremstod som en rose av is! Den er en remonterende (gjenblomstrende) rose - og blomstret i ett sett siden juli i fjor! Her synger den vel på det siste verset. Denne rosen rakk akkurat å springe ut før frosten kom og gjorde den om til en isrose! Rosen tåler litt frost, så hvis det blir mildvær etter frosten, kan det godt hende at den blomstrer videre som om ingenting har hendt!

fredag 22. april 2016

Påskeliljene blomstrer etter påske i år!

Påskeliljen (Narcissus pseudonarcissus) på bildet er av en gammel, lav sort som jeg har fått fra mine foreldres hage i Skavdalen, Bjugn. Den blomstrer mye tidligere enn de mer foredlede, høye sortene av påskeliljene. Blomsten er blek-gul, med en skarpere gul "trompet" i midten. Påskeliljen er en løkblomst som settes om høsten og senere klarer seg selv. Den sprer seg med frø, men det tar fra fem til sju år før den blomstrer. Etter ca. sju år, pleier løkene å stå så tett at tuene må deles og løkene spres til flere kolonier av påskeliljer - eller gis bort til andre hagevenner. I England har de store kolonier av denne lave, ville påskeliljen.

Påskeliljen har fått sitt navn fra gudesønnen Narcissos i gresk mytologi. Narcissos var en vakker unggutt som avviste alle nymfene som ble forelsket i ham. Nemesis, hevnens gudinne, dømte han derfor til å bli forelsket i sitt eget speilbilde, tæres hen og dø! På hans dødssted spirte det frem en lilje som fikk sitt navn etter ham - narsissen.

Denne fylte påskeliljen (Narcissus Ice King) blomstret for første gang i min hage i fjor. Jeg synes absolutt at den innfrir mine forventninger - den har en nydelig kremfarge, dufter godt og er den eneste fylte påskeliljen jeg har. Ellers er det mye å gjøre i hagen nå om våren. Selv om mars var varm og fin, kom april med kulde, snø, regn og storm her på Trøndelagskysten. 

onsdag 20. april 2016

Rosa Helenaes "barn" - og om beskjæring av klatre- og slyngroser

Rosa Helenae Hybrida er en hybrid av kina-villrosa Rosa Helenae - også kalt "Honningrosa", men der hvor "moren Rosa Helenae" har skarpe torner, har hennes datter nesten ingen torner. Et annet barn av rosa Helenae er Lykkefund. Den ligner svært mye på Hybrida og jeg har vansker med å se forskjell på dem - selv om jeg har flere av begge. Hybrida pynter virkelig veggen med sine luftige, hvite blomsterklaser i juli - august. Blomstene dufter deilig av honning.

Beskjæring av klatre- og slyngroser venter jeg gjerne med til 4 år etter at rosa er plantet. I denne første perioden, fjerner jeg bare tørre og døde kvister ytterst på greinene. Etter 4 år, om våren, fjerner jeg en eller kanskje to greiner helt nederst, for å fremme ny vekst av blomsterrike greiner. Deretter klipper jeg litt i høyden for å forme klatrebusken slik jeg vil ha den. Senere er det nok å beskjære rosa annethvert år.

Her et nærbilde av R. Helenae Hybrida. Blomstene kommer i klaser på 10-20 blomster og er virkelig et syn når den står i full blomst!

Rosa Lykkefund er svært velegnet til å dekke espalierer og portaler, for den vokser raskest av alle rosene jeg har i hagen! Denne sitteplassen ble bygd i 2012 og på 3 år har Rosa Lykkefund dekket hele roseportalen.

Klatre- og slyngroser skaper en fantastisk frodighet i hagen!

mandag 18. april 2016

Georginer - fordriving av knollene - eller direkte utplanting?

Denne georginen (Dahlia Cultorum) er en dekorativgeorgine. Det finnes mange typer georginer som er inndelt etter blomstenes form; enkle, halvfylte, anemoneblomstrende, halskragegeorginer, kaktus og kulegeorgine.

De anemoneblomstrende georginene, er svært populære hos humler og sommerfugler.

 Om våren setter jeg knollene i jorda i begynnelsen av mai i vårt milde kystklima. Noen av knollene driver jeg inne i hagestua for å få tidligere blomstring. For å drive georginen frem, legger jeg rett og slett litt jord under knollene i et vaskefat, begynner å vanne og setter dem lyst foran de store vinduene mot sør. Etter bare noen dager spirer de, vokser seg store og er klare til utplanting ca. 1.juni når det ikke er noen frostnetter lengre. På denne måten, blomstrer de omtrent 14 dager før de georginene som jeg setter rett i jorda uten fordriving. 

Georginen (Dahlia Cultorum) er ikke vanskelig å få til, men krever litt arbeidsinnsats vår og høst. Om høsten, etter første frostnatt, klipper jeg av stilkene ned til 10 cm, graver opp knollene og legger dem i kasser eller fat - og oppbevarer dem i kjelleren over vinteren. Kjellerrommet er uten vinduer og holder ca. 10 grader hele vinteren.

lørdag 16. april 2016

Rosa Astrid Lindgren - og om beskjæring av klaseroser

Rosa Astrid Lindgren remonterer svært bra, det andre floret er til og med større enn det første! Den blomstrer første gang midt i juli og i slutten av august har den sitt aller største flor. I slutten av oktober blomstrer den fortsatt. Jeg pleier å gjødsle rosene med kugjødselkompost tidlig om våren og deretter får rosene en overgjødsling med pelletert hønsegjødsel i løpet av juni og forholdsvis tidlig i juli. Deretter kvitterer de med overdådig blomstring som takk for godt stell!

Når det gjelder beskjæring av klaseroser, får man mange forskjellige råd. Noen sier at man skal skjære dem ned med 2/3 hver vår. Jeg synes det er tilstrekkelig å skjære dem ned 1/3. Først fjerner jeg greiner som er døde eller ser dårlige ut - helt ned til basis. Da vil det komme sterke nyskudd helt nederst. Jeg fjerner også greiner som vokser innover i rosen og greiner som krysser hverandre. Når jeg former busken og skjærer den litt tilbake på toppen, skjærer jeg skråsnitt - helst over en knopp som vender utover - slik som vist på bilder over.

Rosa Astrid Lindgren er en høy klaserose som hos meg er snart 2 m høy og 1 m bred, selv om den ble klippet godt ned etter vinteren! Ifølge roseleksikonet mitt, skal den visst bli ca 1 m i vårt klima, men dette gjelder visst ikke her på Uthaug. Denne ble plantet i 2010 og ser ut til å trives veldig godt på veggen mot sør.

R. Astrid Lindgren blomstrer hele sommeren. Den er en forholdsvis høy klaserose i en nydelig rosa farge. Dette bildet er tatt 22. sept. og her blomstrer den med en større klase med roser enn jeg har sett noen gang! I boka om blomsterspråket av V. Diffenbaugh betyr rosa roser "gratie" som på norsk best oversettes med "ynde" - og denne rosa er virkelig yndig.

Rosa Astrid Lindgren har meget elegante knopper.

R. Astrid Lindgren er da slett ikke verst når den er helt utsprunget, heller!

torsdag 14. april 2016

Stemorsblomsten er en fin vårblomst, for den tåler litt frost - og er like fin!

Stemorsblomsten (Viola wittrockiana) passer godt både i potter og i bed om våren. Den kan plantes ut selv om det er fare for noen få minusgrader. Selv etter en frostnatt, står den like fint!

Dersom man passer på å knipe av visne blomster, vil dette fremme enda større flor.

Stemorsblomsten er egentlig en to-årig plante. Vi kan ta frø fra planten utpå sommeren og så. Den danner så en liten plante i høst - som vil blomstre til neste år.

tirsdag 12. april 2016

Sommerdrømmer i april


Silkepionen (Paeonia lactiflora "Sarah Berhard") er vel min ultimate sommerdrøm - når den blomstrer. Nå i april er den så vidt kommet opp av jorda med sine røde skudd. Her er det mye å glede seg til! Hagebloggen Moseplassen: Moseplassen oppfordret andre hagebloggere til å skrive om sine sommerdrømmer, så her kommer litt om mine sommerdrømmer!

Silkepionen "Shirley Temple" passer også godt inn i mine sommerdrømmer!

Silkepioner og storkenebb er en god match.

Pusen Ludvig vil alltid være med når vi går tur i fjæra - 30 meter nedenfor huset vårt - for å se på solnedgangen!

Jeg gleder meg til mange, nydelige solnedganger.

Rosa Riberhus skinner som sola.

Det skal bli deilig å rusle rundt i hagen og lukte på rosene, igjen!

mandag 11. april 2016

Krokus i mange farger

Denne vårblomstrende krokusen (Crocus vernus) av typen "Flower Record" har ganske store blomster. Når man planter krokus om høsten, er det smart å sette ned løkene et sted hvor de kan få stå i mange år. Gode steder å sette ned løkene er f.eks. under trær, for krokusen får likevel nok lys, da den blomstrer før treet har fått blader - plenen er også et egnet sted for krokus, for når plenen må klippes, har bladene til krokusen allerede begynt å visne - og selvfølgelig er krokus også fine i blomsterbed, gjerne ved siden av stauder som blir frodige og skjuler visnende blader av krokusen.

Krokus (Crocus vernus "Flower record". Etter at krokusen har blomstret ferdig, setter den pris på å få litt gjødsel. Den liker også å få stå i fred til bladene har visnet ned av seg selv.




Den hvite vårblomstrende krokusen (Crocus vernus) lyser opp i de tidlige, ennå litt mørke vårkveldene. I dag var det en humle i denne blomsten, men før jeg rakk å hente kameraet, hadde den fløyet videre. Håper den har mulighet for å søke ly, slik at plutselige frostnetter ikke gjør det av med den. Det har nemlig vært flere frostnetter i det siste, med klart vær og sol om dagene her i Trøndelag.




Vår-krokusene (Crocus vernus) blomstrer så fint med mange farger. Her er en nydelig utgave i lys lilla med striper i mørkere lilla. Humlene er allerede i full jobb i hagen og ser ut til å glede seg over de mange krokusene i blomst!

lørdag 9. april 2016

Påskekaktusen kan man ha i mange år - den er en riktig overlever


Påskekaktus (Rhipsalidopsis) blomstrer på nytt hvert år. Under blomstringen trenger den vann iallfall en gang i uka. Det er lett å ta avleggere av påskekaktus - bare ta av ett par ledd og sett dem i jord - etter at kaktusen har blomstret av.

Påskekaktusen er en skogkaktus og trenger derfor ikke like mye sol som de kaktusene som vokser i ørkenen. Jeg har mine påskekaktuser i et nordvest-vendt vindu når de blomstrer.

De krukkene som påskekaktusene står i, har jeg arvet fra min mormor, som brukte dem til å ha henholdsvis salt og mel i. Jeg synes de er dekorative som blomsterkrukker! Mormor pleide å sette sin påskekaktus på den uoppvarmede finstua om vinteren og flyttet den i kjøkkenet når knoppene begynte å vise seg. 




torsdag 7. april 2016

Snøklokker i store tuer

Snøklokkene (Galanthus nivalis) sto i knopp da jeg kom hjem fra Spania i slutten av februar og blomstret skikkelig i solveggen tidlig i mars. For 80 år siden plantet min mormor noen snøklokker i hagen. De har spredd seg veldig godt i den lette sandjorda her på Uthaug og jeg har nå - etter opptelling - 50 store tuer med snøklokker rundt hele huset! Med sine nydelige, hvite blomster, lyser de skikkelig opp i den tidlige vårhagen!

Snøklokkene har hvite blomster med grønne tegninger inni og blågrønne, forholdsvis lange og smale blader. 


Løkene til snøklokker liker ikke å tørke ut, så man bør plante dem ut like etter at man har delt opp tuer som blir for store. Alternativt kan man jordslå løkene i en potte eller lignende og holde dem lett fuktige, mens man finner en ny plass til dem, - eller finner noen å gi dem bort til!

Sånn ser det ut i vårhagen etter at jeg har ryddet bort noen av de tørre kvistene fra i fjor.


- Og sånn så det ut i hagen, før jeg startet ryddingen. Nå skal man vel ikke rydde for godt, for kvist og kvas fra i fjor blir jo til god jord etter hvert. Litt må jeg jo rydde, for at snøklokkene - og etter hvert tulipanene - skal komme til sin rett!

tirsdag 5. april 2016

Austinrosa Queen of Sweden blomstret helt til jul i fjor!




Rosa Queen of Sweden er en av de mange, forholdsvis nye engelske roser som er produsert av David Austin. De kjennetegnes av at de dufter som de gammeldagse rosene samtidig som de fleste remonterer; dvs. de blomstrer flere ganger i løpet av sesongen.  

Dette bildet er fra 12.desember! Her holder Rosa Queen of Sweden på å springe ut etter at vi har hatt noen frostnetter. Det er fantastisk med en rose som blomstrer fra juli til jul!
Queen of Sweden tåler godt klimaet her på Trøndelagskysten, men det er viktig at den plantes dypt nok! Podestedet, som sees som en klump nederst på stammen, bør komme ca 20 cm ned i jorda. Dette beskytter rosa mot frost på steder hvor det ofte er barfrost - som her ved kysten. Det er mulig at de som har et sikkert snødekke hver vinter, kan plante rosa med podestedet bare 10 cm under jorda, slik som det står i rosebøkene. Det har jeg prøvd her ved kysten og da fryser rosa kraftig tilbake, derfor graver jeg riktig store og dype hull til rosene ved planting.

Rosa Queen of Sweden er like vakker, selv etter regn og storm!