Syrinene dufter som i mormors gamle hage

Syrinen "Andänken an Ludwig Späth" er en duftsyrin som virkelig sprer liflig blomsterduft i min hage!

Duftsyrinen har ikke bare god lukt, det er også et vakkert tre med en fin voksemåte. Syriner liker godt en kalkrik jord, som ikke er altfor tørr. Jeg gjødsler med pelletert hønsegjødsel, og det ser de ut til å være svært så fornøyd med. Syrinene kan også få en neve kalk en gang i året.

Dette er den vanlige syrinen (Syringa vulgaris). Denne, samt den hvite på det neste bildet, ble tatt med som stikling fra min mann, Trond, sitt barndomshjem på Kvalvåg på Nord-Møre i 1984. Det tok mange år før de ble så store at de blomstret, men siden har de gledet oss med stor blomstring hvert år. Vi har flyttet dem med oss flere ganger og de har tålt flyttinga godt :) Nå er de så høye at de fungerer som et tak over det store blomsterbedet i bakhagen! 

De vanlige syrinene setter rikelig med rotskudd som blir akkurat maken som morplanten. Jeg lar et par av rotskuddene få lov til å vokse opp, slik at de etter hvert kan få ta over etter mortreet sitt, hvis det skulle trenge avløsning om noen år! Rotskuddene får gode røtter etter 1 års tid - og er lett å grave opp og plante et annet sted eller sette i potte for gi bort til andre hagevenner.

For å fornye syriner, kan man ta og skjære 1 - 2 av de gamle greinene hvert år i løpet av en 3-årsperiode. De eldste greinene blomstrer ikke så godt lenger og blir dessuten altfor høye etter noen år. Den riktige tiden å beskjærer syriner på, er rett etter blomstringen er over - her i Trøndelag blir det i begynnelsen av juli - på Østlandet passer det nok med beskjæring noe tidligere - i slutten av juni. Syriner blomstrer på fjorårets skudd. Hvis man beskjærer for sent på høsten, eller før blomstring om våren, vil det ikke bli noen blomstring det året!