Daglilje i solnedgangs-farger!

Dagliljen (Hemerocallis hybrid "Always Afternoon" har en varm farge som minner meg om solnedgangen her på Uthaug om sommeren. 

Hybrid-dagliljene vil gjerne ha mer sol enn de vanlige dagliljene og de trenger også næringsrik hagejord for å trives. Jeg gjødsler dem med kugjødselkompost tidlig om våren. Deretter får de litt pelletert hønsegjødsel både i mai og juni.

Navnet hemerocallis er satt sammen av det greske hemera og kallos, noe som betyr "dag" og "skjønnhet". Hver blomst på dagliljene blomstrer bare èn dag, men det er heldigvis mange knopper på hver stengel. Bildet over viser en blomst som allerede er i ferd med å visne på dag 2!

Det har vært mange nydelige solnedganger over Uthaug i sommer - som har nesten samme farger som hybrid-dagliljen min

Gul daglilje ble tidligere kalt glemselens blomst

Dagliljen (Hemerocallis Lilioasphodelus)) var beskrevet i den første hageboka som ble utgitt i Norge, forfattet av Christian Gartner i 1694. Den har altså vært dyrket i norske hager i flere hundre år. I Kina ble daglilje omtalt som glemselens blomst, antagelig fordi at det smertestillende middelet som ble laget av rota til dagliljen, kunne føre til glemsomhet dersom det ble brukt for ofte! Kineserne ser fortsatt på knoppene til dagliljer som en delikatesse og bruker dem som grønnsak.

De gamle sortene av dagliljene er meget herdige og tåler både skygge og litt mager jord. De nye sortene krever mer sol og bedre jord og er ikke fullt så herdige. Hvis man vil formere dagliljene, er det best å vente til de er avblomstret. Den er ikke vanskelig å flytte og kommer seg fort etter flytting. Dagliljene er svært vakre med sitt elegante bladverk. Hver eneste blomst varer bare èn dag, men det er mange blomster i hver klase, så totalt varer blomstringen i ca 2mnd - både i juni og juli. Hvis man plukker av visne blomster, holder planten seg pen lengre. Dagliljene kler mange av de større staudene i hagen. Selv har jeg formert den så jeg har den på flere steder; sammen med rosenkrage, iris, daglilje eller sammen med pioner.

Min daglilje har jeg fått fra mine foreldres hage, hvor den nok har vært dyrket iallfall i tre generasjoner av min familie. Dagliljen er altså en langlivet staude. Hvis den etter noen år begynner å blomstre dårligere, er det bare å dele den opp og gi bort eller plante andre steder, da får den vitaliteten tilbake.