Silkepionen Catharina Fontijn stråler om kapp med sola i hagen i Trøndelag

 

Silkepionen Paeonia lactiflora "Catharina Fontijn", blomstrer helt nydelig og dufter herlig i min nye hage i Saksvik. Denne pionen er foredlet  i Nederland og er mye brukt som snittblomst der. Fargen kan variere litt fra år til år - det kan kanskje ha noe med temperaturen å gjøre? Når den er nyutsprunget, har den en fantastisk rosa farge, etter hvert blir fargen litt lysere.

Silkepionen Catharina Fontijn kan dyrkes i nesten hele Norge, for den er herdig til sone H7. Blomsterhodene er så store, at det lønner seg å støtte dem opp, for at de ikke skal legge seg ned i vind og regn. Pioner liker kalkholdig jord og jeg pleier å gi dem en neve kalk om våren. Ved planting av pioner, er det viktig å passe på at rota ikke kommer for langt ned under jorda, kun 3-5 cm jord over rotklumpen er tilstrekkelig. Hvis den står for dypt i jorda, vil det ta lengre tid for å få den til å blomstre.

Ettersom jeg er veldig glad i Cottage Garden-stilen, planter jeg ganske tett. En av fordelene med det, er at det blir litt mindre ugress! Sammen med silkepionen Catharina Fontijn her jeg plantet fra venstre: Matrem, en fylt type, kattemynte, hagestikle og rosen Madame Boll (også kalt rosa Comte de Chambord), som vil springe ut og ta over hovedrollen, når pionen er ferdigblomstret.

Silkepionen Duchesse de Nemours er som en hvit sommerbrud!

 

Silkepionen Duchesse de Nemours (Paeonia lactiflora) lyser opp i hagen i sin nydelige hvite og velduftende "ballkjole" av noen blomster.

Silkepion trives godt i litt leirholdig jord, slik vi har i hagen vår på Saksvik ved Trondheimsfjorden. Pioner trives ikke i sur jord, så har man det, bør man ikke plante pioner. Pioner må ikke plantes for dypt, for da kan det bli lite blomstring. Rotklumpen må ikke være mer enn 5 cm under jordoverflata. Det kan ofte ta 3-5 år før pionen når full utvikling med mengder av blomster. Det er best  både og dele og plante pioner om høsten.

Om våren kan du blande inn litt kugjødsel-kompost i jorda rundt pionen. Silkepionen Duchesse de Nemours kan trives og vokse helt til klimasone 6.

Silkepionenes tid i hagen

 

Bedet bugner av silkepioner (Paeonia lactiflora) i juli her på Uthaug ved Trøndelagskysten. I forgrunnen til høyre, blomstrer blå Julistorkenebb og til venstre står Veronika sine blå spir. For å lykkes med pioner, må man huske på å plante dem nokså grunt - med ikke mer enn 5 cm jord over røttene! Alle pioner liker kalk, så dette kan du gjerne tilføre litt av år om annet.

Silkepionen Paeonia lactiflora "Catharina Fontijn" blomstrer med nydelige og overdådige rosa blomsterhoder!

Silkepionen (Paeonia lactiflora "Duchesse de Nemours") fyller godt opp i bedet med sine hvite, delikate blomster.

Silkepionen (Paeonia lactiflora "Victoire de la Marne") gjør også mye av seg i bedet med sin kraftige rødfarge.

Silkepionene - dronningen av urtene!

Pionen ble regnet som dronningen av urtene i hagen av antikkens grekere for de trodde pionen hadde magisk virkning som legemiddel! Denne silkepionen (Paeonia lactiflora "Catharina Fontijn") er en av de mange  som fins i hagen vår. Det har regnet endel i det siste og regndråpene vises fortsatt på blomstene.

Catharina Fontijn er nydelig på nært hold!

I 2004 plantet jeg en liten eng av silkepioner på en forholdsvis vindutsatt del av tomta vår. Det har de tydeligvis tålt ganske godt, for de vokser seg større og mer blomsterrike for hvert år. Her er silkepionen Duchesse de Nemours til venstre og Catharina Fontijn til høyre. Bak skimtes den røde Victoire de la Marne.

For å lykkes med silkepioner, er det viktig å huske på å ikke plante dem for dypt. De må ikke ha mer enn 3 - 5 cm jord over rota, for ellers vil det ta flere år før de blomstrer etter planting. Alle pioner liker kalkholdig jord, så jeg strør på litt kalk hver vår. Blomsterhodene blir så tunge at de trenger litt støtte for ikke å legge seg helt ned når det regner og blåser.

Duchesse de Nemours er vakker på nært hold - som de fleste av silkepionene.

Bondepionene i fullt flor

Bondepionen (Paeonia officinalis) står i fullt flor på Trøndelagskysten fra midten av juni og til et stykke ut i juli. 

Denne pionen fikk jeg fra min farfars og farmors hage i Skavdalen i 2003. Siden har jeg delt dem opp mange ganger. Noen har jeg plantet i forskjellige bed rundt huset vårt her på Uthaug, og noen har jeg gitt bort til andre hagevenner.

Se denne deilige, lubne pion-knoppen som er i ferd med å springe ut!

Som selskaps-planter til pioner, er det fint med blå eller hvite blomster. Her er det prydkattemynte (Nepeta faassenii) på den ene siden og honningknoppurt (Centaurea montana) på den andre siden.

Silkepionenes tid i Trøndelag!

Silkepionene (Paeonia lactiflora "Catharina Fontijn") blomstrer på sitt aller beste på Trøndelagskysten nå.

Silkepionene blir 80 - 90 cm høye og gjør virkelig mye utav seg når de blomstrer på sitt beste. De blomstrer litt senere enn bondepionene og overtar hovedrollen i hagen når bondepionene er i ferd med å gi seg for i år.

Silkepionen  (P. lact. "Shirley Temple") blir også høy og flott med røde spetter i det lyst rosa og hvite. 

Shirley Temple kler godt å stå sammen med blå blomster, som toppklokke og julistorkenebb. Se mer om hvordan du kan få pionene til å trives i hagen din her:

Hagepioner og bondepioner - en nytelse for øyet!

Hagepionen (Paeonia cultorum "Paula Fay") blomstrer like tidlig som bondepionene i min hage her på Trøndelagskysten. På Østlandet har det vært så varmt i år, at både pioner og roser vel snart er avblomstret. Her i vårt noe kjøligere og litt fuktigere trønderske kystklima kommer blomstringen senere og varer lengre. 

Denne flotte og dyp-rosa bondepionen (Paeonia officinalis) har jeg fått av en kollega, Klara, for mange år siden. Det tar tid for en pion å vokse seg stor og blomsterrik, så det lønner seg å være litt tålmodig i ventetiden, men ikke gi opp!

Denne bondepionen (Paeonia officinalis) har jeg fått fra hagen ved min fars barndomshjem, så den er jeg ekstra glad i! Den er lysere rosa enn pionen på bildet ovenfor, og blir helt lys-rosa etter hvert som tiden går. Blomsterhodene er så store og tunge at det er fare for at de legger seg ned i kraftig regn og vind, så jeg holder dem oppe med en bøyle eller lignende.

Nydelige bondepioner på nært hold! Les mer om stell av pioner her

Silkepionen Sarah Bernhardt - finnes det noe vakrere?

Silkepionene er fantastisk vakre når de blomstrer. Dette er silkepionen Sarah Bernhardt (Paeonia lactiflora "Sarah Bernhardt") . Pionene har fått sitt navn fra gresk gudelære hvor Paeon studerte legekunst og helbredelse og klarte å lege sårene til Hades og Ares etter kampene om Troya.  

Pionene liker seg godt i veldrenert jord. Man må være litt forsiktig med gjødsel med mye nitrogen, som fullgjødsel og hønsegjødsel - og heller bruke kugjødselkompost og granulert kalk.

Ved planting er det viktig å ikke plante pionene for dypt, for da blir det ingen blomstring. Pionene må ikke stå dypere enn 3 - 5 cm under jordoverflaten. Det kan hende at det ikke blir noen blomstring de første par årene etter planting eller flytting, men ikke fortvil, når den først begynner å blomstre, er den en langlivet staude som du kan ha glede av i mange år!

Silkepioner i bukett

Nydelige silkepioner (Paeonia lactiflora)

Mens jeg venter på at de svulmende knoppene på silkepionene i hagen skal springe ut ....

...Så falt jeg for fristelsen å kjøpe meg en deilig stor bukett med silkepioner.

Om kveldene er det fantastiske solnedganger. Dette bildet er tatt fra vinduet på loftstua.

Bondepionen er like vakker som silkepionen!

Denne pionen spadde min far opp til meg i 2003 - fra et bed hvor min mor, som elsker lupiner, hadde latt lupinene ta helt overhånd. Resultatet ble at med den flotte bondepionen så fulgte det med en lupin-rot, som jeg måtte lirke ut av pionrota etter at jeg kom hjem til hagen min!

I årenes løp, har jeg delt opp denne pionrota mange ganger og både gitt bort - og flyttet avleggere til flere steder i egen hage. Det er noe spesielt med de blomstene man har fått fra sine foreldres hage :)  

Det er viktig at pioner ikke plantes for dypt. De liker best å stå så grunt at det bare er ca 3 - 5 cm jordlag over knollene, ellers klarer de ikke å blomstre.

Bondepionene blomstrer etter at de tidlige tulipanene har sagt takk for seg, mens de sent-blomstrende tulipanene fortsatt strutter av velvære. 

Her på Trøndelagskysten blomstrer bondepionene i begynnelsen av juni, mens de fleste silkepionene blomstrer litt senere i juni.

Nå har jeg etter hvert så mange bondepioner at jeg har råd til å lage buketter av dem! Her har jeg laget en bunn til buketten av hostablader med hvite kanter. Resten av buketten er satt sammen av marikåpe, prydkattemynte og en ranke av klematis. Vasen er en gammel tinnmugge som jeg har arvet etter min mor.

Pioner - hvordan skal de plantes?

Silkepionen Kansas (Paeonia lactiflora "Kansas") strutter av styrke og skjønnhet. Silkepioner har blitt dyrket i Norge siden 1800-tallet og passer derfor svært godt i en gammel hage som vår, som er fra 1926. 

Silkepionen Bowl of Beauty (Paeonia lactiflora "Bowl of Beauty) er den aller vakreste jeg kan tenke meg! Pioner er kalkelskende planter og vil ikke ha torvjord, som er for sur for dem. Pioner kan være litt vanskelige å få til å blomstre det samme året som du planter dem. Se tips nedenfor!

 Her får du noen tips som kan hjelpe dem i gang med blomstringa: Pioner må ikke plantes for dypt, ha kun 3 - 5 cm jord over knollene. Strø gjerne på litt granulert kalk om våren. Hvis du er så heldig å ha sandjord med skjellsand i hagen, kommer pionene til å stortrives! Vann godt ved planting.

Pass på at pionen ikke kommer dypere i jorda enn den stod i potta du kjøpte den i! Plasser gjerne pionen i en slak skråning, eventuelt kan du plante pionen i en forhøyning, slik at den ikke blir stående i vann om vinteren.