Judastreet blomstrer på naken grein

Judastreet (Cercis siliquastrum) tilhører erteblomstfamilien og blomstrer vakkert på nakne greiner her i vår lille hage i La Nucia, Spania.

Judastreet kan bli mellom 5 og 9 meter høyt og hører naturlig til i Middelhavsområdet. Det kan dyrkes i Sør-Sverige og i Danmark, men dessverre ikke i Norge. Det finnes dog en slektning av dette treet, Cercis Canadensis, som kan dyrkes til herdighetssone 3 i Norge. Dette blir ikke så stort og passer godt i en liten hage langs kysten helt til Trøndelag.

Etter blomstringen dannes det utpå sommeren en fruktbelg med frø.

Navnet Judastre har det fått etter en myte om at Judas Iskariot hengte seg i et slikt tre - og at treet deretter "rødmet" av skam - med de nydelige rosa blomstene!

Solrose vokser vilt i fjellet i Spania

Solrosen har flere navn på latinsk, både Cystus Creticus, C. incanus og C. villosus! Gjett om jeg ble ivrig da jeg fant en nydelig blomst spredt oppover fjellsiden av vårt nærmeste fjell, Puig Campana (Klokkefjellet) i La Nucia, Spania.

Solrose er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den trives på kalkrik steingrunn i skogkanten og tåler godt tørke. Den kan bli 100 cm høy. I Spania blir denne planten kalt "Jara" og er i bruk som et naturmiddel som blant annet skal bedre immunforsvaret.

Montbretia - værhane - på gammel hustuft

Vi gikk en liten tur oppover fjellet Puig Campana, Klokkefjellet i La Nucia, Spania - og der fant vi en gammel hustuft med rester av en prydhage rundt! Montbretia (Crocosmia masoniorum) kalles ofte værhane på norsk. Den kan overvintre i mildere strøk av landet hjemme i Norge, hvis man dekker den godt om vinteren. 

Her i Spania trenger den visst ikke så mye stell, ettersom den blomstrer helt uten noe slags bistand i en fraflyttet hage. Her blomstrer den om vinteren - i januar/februar. Med litt stell og gjødsel ville den nok blitt enda finere!

Værhane er en knollvekst som kan spre seg godt der den trives. Knollene skal settes ca 8 cm dypt og 15 - 20 cm fra hverandre i god jord. Vannes en gang i uka i vekstsesongen, dersom været er tørt. I Trøndelag blomstrer den i august. La bladene stå etter blomstring, slik at næringen går tilbake til knollene. Hvis du bor på et sted med streng vinterkulde, må knollene opp om høsten og oppbevares innendørs til våren kommer.