Ridderspore - Delphinium - svever over de andre staudene i bedet!

Riddersporen (Delphinium Pacific "Guinivere") er nydelig lavendel-rosa og blomstrer tidligere enn de andre riddersporene mine. 

Denne ble anskaffet i 2014 og foreløpig er den iallfall ikke like høy som de andre riddersporene her. 

Det kan være en fordel at den ikke er så høy her som det blåser en del, ettersom den har fylte blomster og blir litt tyngre i toppen når det regner og blåser enn de andre riddersporene.

Denne mørkeblå riddersporen (Delphinium hybridum) er blitt over 2 meter i år.

Riddersporer vil gjerne ha god hagejord og mye sol. Jeg gjødsler den med litt pelletert hønsegjødsel tidlig om våren. Det er lett å lykkes med å dele av en bit av riddersporen tidlig om våren for å lage en ny plante. Se mer om deling av stauder her.

Riddersporen svever høyt over de andre staudene i bedet. Det er helt nødvendig å binde den opp i god tid før den begynner å blomstre, for å hindre at blomsterspirene knekker ved vind og regn.

Honningknoppurt - en av de riktig gamle mormorstaudene!

Honningknoppurt (Centaurea montana) er en blomst jeg husker fra min barndoms mormorhage. Den tilhører kurvblomstfamilien og er en staude.  Honningknoppurt tilhører de klassiske bondehageplantene og ble første gang nevnt i norske hagebøker i 1873! 

Min mor pleide å kalle denne blomsten for kornblomst. Honningknoppurt og kornblomst tilhører riktignok samme familie, men kornblomsten er ettårig. I min mormors hage var honningknoppurten forsvunnet da jeg tok over hus og hage i 2002, så jeg fikk en avlegger fra min farmors hage istedet - for der levde den i beste velgående.

Planten er en takknemlig og enkel staude å ha med å gjøre - og så har den i tillegg stor prydverdi. Den sprer seg med underjordiske teger og man må passe litt på den, for ellers er den snart overalt i hagen! Røttene er enkle å grave opp, og det er alltid noen hagevenner som vil ha en avlegger eller 10! Når den begynner å blomstre av, klipper jeg planten helt ned, og deretter kommer den med et nytt flor litt senere på sommeren. Det finnes en hvit variant av denne planten, og den kunne jeg gjerne tenkt meg å ha, men jeg har aldri sett denne på hagesentrene i min nærhet.

Rosenkrage egner seg både i bed og i buketter

Rosenkrage (Tanacetum coccineum) er en vakker staude som har vært brukt i norske hager i mange år. Den blomstrer i juni-juli med de nydeligste blomster som er gode til snitt. Høyden blir i min hage ca 90 cm, og det er beskrevet i hagebøker at den kan bli mellom 40 og 90 cm. 

Den sprer seg ikke til nye steder i hagen av seg selv og er slik en nokså ydmyk plante. Hvis man vil formere den, kan den deles opp etter blomstring. Blomstringen varer lenger hvis man fjerner visne blomster etter hvert.

Rosenkragen med de rosa kronbladene og den sterkt gule midtskiven passer godt sammen med gul daglilje og de rosa lupinene.

Min rosenkrage har jeg fått fra mine foreldres hage, hvor den har stått i snart hundre år. Her som det blåser så mye, pleier jeg å sette en plantebøyle foran den så den ikke skal legge seg ned i neste kuling. Den er en av de fineste staudene jeg har i min hage, og jeg anbefaler den varmt.

Rosenkrage egner seg meget godt i buketter. Her har rosenkragen fått selskap av hostablader og marikåpe.

Gul daglilje ble tidligere kalt glemselens blomst

Dagliljen (Hemerocallis Lilioasphodelus)) var beskrevet i den første hageboka som ble utgitt i Norge, forfattet av Christian Gartner i 1694. Den har altså vært dyrket i norske hager i flere hundre år. I Kina ble daglilje omtalt som glemselens blomst, antagelig fordi at det smertestillende middelet som ble laget av rota til dagliljen, kunne føre til glemsomhet dersom det ble brukt for ofte! Kineserne ser fortsatt på knoppene til dagliljer som en delikatesse og bruker dem som grønnsak.

De gamle sortene av dagliljene er meget herdige og tåler både skygge og litt mager jord. De nye sortene krever mer sol og bedre jord og er ikke fullt så herdige. Hvis man vil formere dagliljene, er det best å vente til de er avblomstret. Den er ikke vanskelig å flytte og kommer seg fort etter flytting. Dagliljene er svært vakre med sitt elegante bladverk. Hver eneste blomst varer bare èn dag, men det er mange blomster i hver klase, så totalt varer blomstringen i ca 2mnd - både i juni og juli. Hvis man plukker av visne blomster, holder planten seg pen lengre. Dagliljene kler mange av de større staudene i hagen. Selv har jeg formert den så jeg har den på flere steder; sammen med rosenkrage, iris, daglilje eller sammen med pioner.

Min daglilje har jeg fått fra mine foreldres hage, hvor den nok har vært dyrket iallfall i tre generasjoner av min familie. Dagliljen er altså en langlivet staude. Hvis den etter noen år begynner å blomstre dårligere, er det bare å dele den opp og gi bort eller plante andre steder, da får den vitaliteten tilbake.

Skogsymre - Anemone sylvestris passer godt som bunndekker for rosene.

Skogsymre (Anemone sylvestris) har mye større blomster enn hvitveis og passer godt til bruk i hagen. Den blomstrer i mai-juni og lyser riktig opp som bunndekker i rosebedet, mens vi venter på at rosene skal begynne å blomstre.

Selv om navnet - skogsymre - skulle tilsi at den liker skygge, er den en sol-elskende plante som i vill tilstand står på åpne sletter i nærheten av løvtrær. Denne anemonen sprer seg med tynne rotutløpere og kan danne en stor bestand etter noen år. Hvis du vil ha dem flere steder, er det best å dele dem om høsten.

Denne vårblomstrende anemonen liker godt kalkholdig jord - og det får den her i vår sandjord med skjellsand. Den liker godt å få tilskudd av god kompostjord og vil gjerne ha jevn fuktighet, så jeg vanner den litt når det er tørt.

Hvit storklokke - og om deling av stauder - få nye planter helt gratis!

Hvit storklokke (Campanula latifolia "Alba") vises godt i hagen min når den står i blomst. Den skal egentlig blir mellom 60-100 cm, men i fjor ble den 120 cm! Den finnes også i en blåfiolett versjon som jeg gjerne skulle ha hatt. Ser for meg at den hvite og den blå storklokka ville stå fint til hverandre.

 Storklokke vokser vilt i Norge og ble i tidligere tider brukt som grønnsak - de første bladene om våren ble anvendt som spinat. Planten sår seg selv i et ganske lite omfang. Jeg har hatt storklokke i fem år, men i fjor var første året jeg har funnet frøplanter av den.

Ettersom jeg gjerne vil ha flere av denne flotte stauden, vil jeg dele den. Fremgangsmåte: Grav opp planten og del den opp i to eller flere deler - alt etter hvor mange planter du trenger. Alternativt kan du bare dele av en bit og la resten av planten stå i fred.

Grav et hull som er større enn selve plantedelen, fyll på litt av jorda - gjerne blandet med litt kompost - og vann godt.

Fyll på resten av jorda og klapp til jorda rundt den oppdelte planten, slik at røttene får god kontakt med jorda. Vann igjen helt til slutt. Så er det bare å glede seg til at storklokka blomstrer uti juli en gang. Generelle regler for deling av stauder: Del de høstblomstrende staudene om våren, og de vårblomstrende staudene om høsten