Druesorbet - oppskrift!

Oppskrift på druesorbet laget av egendyrkede druer :

800 g blå vindruer

150 g sukker 

1 dl vann

Saften av en halv sitron

1 eggehvite

1 spiseskje melis

Rens bort stilker og mos druene lett med en stavmikser. Sil drueblandingen gjennom en melsikt og press mest mulig væske ut med en slikkepott til ca 3 dl druesaft. Løs opp sukkeret i kokende vann og avkjøl. Bland sukkervann, druesaft og sitronsaft og sett det i fryseren et par timer. Rør av og til inntil blandingen er blitt halvfrosset. Pisk eggehviten stiv, tilsett melis og pisk videre til en stiv marengs. Bland marengsen forsiktig inn i drueblandingen med en rund visp. Druesorbeten settes i fryseren til den er frosset. Rør et par ganger i sorbeten til den har jevn konsistens før den fryses stiv. Kan også lages i en ismaskin.

Avlingen fra vinranken vår (Vitis Riparia "Beta") ble på 1 kg i år, 13 år etter at vinranken ble plantet!

Druene i denne oppskriften er dyrket på Trøndelagskysten og er ganske små og smakfulle, men ikke veldig søte. Mengden sukker kan reduseres dersom det brukes svært søte druer. Druesorbeten ble helt nydelig!

Vinranken har modne og søte druer nå!

Vinranken (Vitis riparia "Beta") har aldri båret så rikt tidligere. Druene er søte og gode å spise som de er, rett fra busken, men i år var det så mye at vi lagde druesorbet! Den ble så god at i neste bloggpost har jeg bestemt meg for å legge ut oppskrifta!

Vi plantet vinranken i en sørvegg hvor den er beskyttet mot den kalde nordavinden som herjer her ved sjøen i Trøndelag. Mange vinranker trives best i sur jord, men den vi har stiller ikke slike krav til jorda - og godt er det, for her er det kalkrik sandjord!

De siste druene er ikke helt modne - mon tro om de rekker å modnes før vinteren kommer? Når det gjelder gjødsling av vinranken, så får den godt med kugjødselkompost i april. Deretter får den en liten overgjødsling med pelletert hønsegjødsel i mai, juni og juli. Drueranken kan gjødsles litt mindre enn man vanligvis gjødsler sine bærbusker, for den er ikke kravstor! 

Høstsymre eller høstanemone - kjært barn har mange navn!

Høstsymren (Anemone japonica-hybrid "Königin Charlotte") er en fylt høstanemone, som blomstrer fra august til langt uti oktober. Den stod så fint i sola i formiddag, men nå blåser og regner det ute på de fine anemonene mine!

I vår skaffet jeg meg tre stykker av denne høstanemonen og de har vokst godt og fyller ut inntil gjerdet. Høstanemonen trives i fra full sol (6 timer sol) til halvskygge (4 timer sol). Her den står innenfor gjerdet, er det nok halvskygge.

Jeg forventet egentlig at den skulle være mørkere rosa, men lys rosa er jo fint det, også! Den trives i vanlig, god hagejord. Høstanemonen er ikke av de herdigste staudene, for den er kun herdig til sone H3 - 4 - dvs. den burde overvintre bra her på Trøndelagskysten.

Høstanemonen kan bli mellom 80 og 100 cm høy og er en meget elegant staude!

Rosa Leonard de Vinci har lang blomstringssesong!

Rosa Leonard De Vinci er en buskrose som sies å trives best i varmt og tørt klima, noe det ikke pleier å være her i Trøndelag. Jeg har hatt denne rosa siden 2010 og den har tålt både kalde og tørre vintre og blomstrer aldeles nydelig med sine mørkt rosa blomster. 

Denne rosa er en remonterende rose (gjenblomstrende). Den blomstrer nesten kontinuerlig fra midten av juli og helt til frosten tar den i november eller desember. Den blir omtrent 1 m høy og 1 m bred. Dersom våren er kald, slik som i år, kommer den litt senere i gang med blomstringa, men nå i oktober står den fortsatt i blomst.

Det eneste aberet med den, er at den ikke har noen duft. Den får samme stell som de andre rosene mine; et par solide spadetak med kugjødselkompost i april, en neve pelletert hønsegjødsel i mai, juni og juli. Å gi gjødsel flere ganger i løpet av sommeren er viktigst for de rosene som remonterer. Les om beskjæring av buskroser her