Rosa Camelot blomstrer nydelig både i sol og regn!

 

Rosa Camelot er en klatrerose som er foredlet av Tantau, Tyskland i 2011. Den er herdig til sone H 4 - 5 og er en svært voksevillig rose. Etter 2 år i min hage, er den allerede over 2m høy og omtrent 1 m bred. I sommer har det vært svært regnfullt her i Trøndelag, og flere av de fylte historiske rosene går i ball og får delvis ødelagt blomstring. Rosa Camelot tåler regnet godt og blomstrer like fint!

Rosa Camelot har jeg ønsket meg siden jeg så den i hagen til min venninne Randi på Nøtterøy i 2017. Jeg kjøpte den i 2024 av Ekra Gartneri og plantet den i min nye hage i Saksvik, ved Trondheimsfjorden. Her trives den godt og blomstrer stort sett hele sommeren, med et lite opphold i slutten av august, før den starter på igjen i september.

Blomstene er forholdsvis store og har en nydelig rosa farge med mørkere rosa spetter. Bladene er blanke og friske.

Rosa Camelot har allerede etter 2 år, nådd opp til toppen av veggen på uteboden vår!

Silkepionen Catharina Fontijn stråler om kapp med sola i hagen i Trøndelag

 

Silkepionen Paeonia lactiflora "Catharina Fontijn", blomstrer helt nydelig og dufter herlig i min nye hage i Saksvik. Denne pionen er foredlet  i Nederland og er mye brukt som snittblomst der. Fargen kan variere litt fra år til år - det kan kanskje ha noe med temperaturen å gjøre? Når den er nyutsprunget, har den en fantastisk rosa farge, etter hvert blir fargen litt lysere.

Silkepionen Catharina Fontijn kan dyrkes i nesten hele Norge, for den er herdig til sone H7. Blomsterhodene er så store, at det lønner seg å støtte dem opp, for at de ikke skal legge seg ned i vind og regn. Pioner liker kalkholdig jord og jeg pleier å gi dem en neve kalk om våren. Ved planting av pioner, er det viktig å passe på at rota ikke kommer for langt ned under jorda, kun 3-5 cm jord over rotklumpen er tilstrekkelig. Hvis den står for dypt i jorda, vil det ta lengre tid for å få den til å blomstre.

Ettersom jeg er veldig glad i Cottage Garden-stilen, planter jeg ganske tett. En av fordelene med det, er at det blir litt mindre ugress! Sammen med silkepionen Catharina Fontijn her jeg plantet fra venstre: Matrem, en fylt type, kattemynte, hagestikle og rosen Madame Boll (også kalt rosa Comte de Chambord), som vil springe ut og ta over hovedrollen, når pionen er ferdigblomstret.

Rosa Dornröschen blomstrer nydelig i Trøndelag nå

Rosa Dornröschen er en buskrose som er foredlet av et tysk firma, Kordes, i 1960. På norsk betyr navnet Tornerose og den bærer navnet sitt godt, for den har tornerike greiner! Rosene har en nydelig rosa farge og er svært store, 12-15 cm brede. Blomstene har sterk, nydelig duft og sitter i klaser. Rosen er svært blomsterrik og starter blomstringen forholdsvis tidlig om våren.
 

Buskrosen blir 80 til 100 cm høy og har en fin opprett vekst. Den er remonterende og er herdig til sone H5 - 6 og fryser ikke tilbake i det hele tatt her ved Trondheimsfjorden. R. Dornröschen ville sikkert kunne trives også i Nordland.

Rosa Dornröschen egner seg godt både som solitærrose og plantet i gruppe. Her i Trøndelag vil den også kunne trives i en stor og dyp krukke eller plantekasse.

Om våren kan man fjerne eventuelle døde greiner, samt tynne og svake greiner, slik at man står igjen med 4-6 sterke greiner. Rosene pleier å få en neve pelletert hønsegjødsel når veksten begynner om våren.

Rosa Eden rose står i fullt flor i den spanske hagen nå!

 

Eden Rose, kalles også Rosa Pierre de Ronsard, har blomster med rosa i midten og nesten hvitt ytterst. Etter noen dager, blir den lysere i fargen og etter 14 dager er den nesten hvit. Blomstene står seg uvanlig lenge på busken, gjerne i 3 uker! Dette bildet viser en blomst som er i ferd med å springe ut.

Når blomstene springer helt ut, slik som denne, ser man at det er en skikkelig fylt rose, med 55-60 kronblader.

Denne rosen plantet jeg i den spanske hagen vår i 2022. Den brukte et par år på å finne seg til rette og virkelig starte veksten, men nå er den blitt riktig vakker.

Eden rose er opprinnelig produsert av Meilland, Frankrike i 1985. Noen oppgir herdigheten til H3, andre til H4, så den burde klare seg i de mildere strøk av landet hjemme i Norge, også. Nå skal vi snart reise hjem til våren i Trøndelag. Det gleder vi oss til, selv om det snødde der hjemme i går!