Nå får vi lønn for strevet - agurker og tomater nytes daglig, paprika og chili er snart modne!

 

Tidlig i mars sådde jeg frø av kirsebærtomat, slangeagurk, paprika og chili. Frøene spirte svært godt, og etter tre-fire uker, var frøplantene klare for å plantes i litt større potter. Etter nye tre uker med plantebelysning 12 timer i døgnet, ble tomater og agurker plantet i store selvvanningspotter, mens paprika og chili fikk store potter som står på undervanningsbrett. Alle plantene får gjødsel to ganger i uka og trives tydeligvis godt med det. Vi koser oss med deilige kirsebærtomater og agurk hver dag - og det man avler frem selv, smaker da mye bedre enn kjøpte? 

Paprikaene er fortsatt grønne, så vi venter med å smake til de er blitt røde og modne.

Det blir mange chilier på plantene, men de er fortsatt grønne. Chilien jeg sådde, er av en mild type, så jeg håper de smaker godt når de blir modne!

Agurkene har kortere utviklingstid enn de andre grønnsakene. Mens tomatene nettopp har begynt å bli modne, har vi hatt mengder av modne agurker siden tidlig i juni. Frem til nå, har vi høstet 40 agurker a 250 gram på våre tre agurkplanter! Vi har spist mye agurk i salat, men har også laget Tzatziki flere ganger. Her er en ekte, gresk oppskrift på Tzatziki:

Espalierte epletrær tar liten plass i hagen

Epletrær (Malus domesticus) egner seg godt til espaliering i hagen. Det sparer plass, dersom hagen er liten og kan også brukes som romdeler i både små og store hager. I 2013 plantet vi to epletrær, et sommereple og et vintereple som skulle egne seg godt til å pollinere hverandre. Vi klippet tilbake alle greiner som gikk bakover og fremover - og beholdt bare greiner som vokste ut mot sidene. Greinene ble festet til en wire mot skillevegg. 

Humler og bier besøker flittig epleblomstene, så da er det håp om å få god eplehøst i år, også!

Det første året, blomstret ikke epletrærne, men i alle de neste årene har trærne blomstret rikt og fått mye epler.

Knoppene til epleblomstene er i nydelig rosa farge.

Det spirer og gror i hagestua

Våren er en deilig tid! Det er fortsatt kaldt ute her ved kysten i Trøndelag, men i hagestua er det heldigvis varmt nok til at frøene spirer og plantene gror. Tomatene er kommet godt i gang med veksten etter to omplantinger til større potter. Tomatene har jeg har fått av min kjære fetter, Håkon (han hadde, heldigvis for meg - sådd for mange!)

De frøene jeg selv har sådd, har ikke kommet så langt. Fra venstre er det først; Revebjeller (Digitalis purpurea). Dette er en prydplante som er giftig, så den må man ikke finne på å spise! De er to-årige og kommer ikke til å blomstre før neste år. I løpet av sommeren danner de en bladrosett som jeg skal sette ut i bedet til høsten - der hvor jeg vil ha dem til å blomstre neste år. Deretter kommer chili, paprika og agurk. 

Det smaker aller best med selvdyrkede grønnsaker. Jeg gleder meg allerede til søte, deilige agurker - men det tar nok litt tid før de er spiseklare!

Noen av tomatene er flyttet over i store selvvanningskrukker. Oliventreet har overvintret i hagestua og ser ut til å trives kjempegodt med alt lyset der. Noen av pelargoniene har også stått i hagestua i vinter og er allerede blitt store og fine! 

Druesorbet - oppskrift!

Oppskrift på druesorbet laget av egendyrkede druer :

800 g blå vindruer

150 g sukker 

1 dl vann

Saften av en halv sitron

1 eggehvite

1 spiseskje melis

Rens bort stilker og mos druene lett med en stavmikser. Sil drueblandingen gjennom en melsikt og press mest mulig væske ut med en slikkepott til ca 3 dl druesaft. Løs opp sukkeret i kokende vann og avkjøl. Bland sukkervann, druesaft og sitronsaft og sett det i fryseren et par timer. Rør av og til inntil blandingen er blitt halvfrosset. Pisk eggehviten stiv, tilsett melis og pisk videre til en stiv marengs. Bland marengsen forsiktig inn i drueblandingen med en rund visp. Druesorbeten settes i fryseren til den er frosset. Rør et par ganger i sorbeten til den har jevn konsistens før den fryses stiv. Kan også lages i en ismaskin.

Avlingen fra vinranken vår (Vitis Riparia "Beta") ble på 1 kg i år, 13 år etter at vinranken ble plantet!

Druene i denne oppskriften er dyrket på Trøndelagskysten og er ganske små og smakfulle, men ikke veldig søte. Mengden sukker kan reduseres dersom det brukes svært søte druer. Druesorbeten ble helt nydelig!

Vinranken har modne og søte druer nå!

Vinranken (Vitis riparia "Beta") har aldri båret så rikt tidligere. Druene er søte og gode å spise som de er, rett fra busken, men i år var det så mye at vi lagde druesorbet! Den ble så god at i neste bloggpost har jeg bestemt meg for å legge ut oppskrifta!

Vi plantet vinranken i en sørvegg hvor den er beskyttet mot den kalde nordavinden som herjer her ved sjøen i Trøndelag. Mange vinranker trives best i sur jord, men den vi har stiller ikke slike krav til jorda - og godt er det, for her er det kalkrik sandjord!

De siste druene er ikke helt modne - mon tro om de rekker å modnes før vinteren kommer? Når det gjelder gjødsling av vinranken, så får den godt med kugjødselkompost i april. Deretter får den en liten overgjødsling med pelletert hønsegjødsel i mai, juni og juli. Drueranken kan gjødsles litt mindre enn man vanligvis gjødsler sine bærbusker, for den er ikke kravstor! 

Modne druer på friland på Trøndelagskysten!

Nå er druene (Vitis riparia "Beta") i ferd med å bli modne! De ble plantet i 2004 i en halv vintønne som vi gravde delvis ned i jorda. Det har ikke blitt modne druer hvert år, men år om annet blir det søte, små druer!

Vinranken står ute, men har le fra nordavinden av en skillevegg og et gjennomsiktig tak.

Denne druetypen, "Beta" er en herdig og selvfertil nord-amerikansk sort som får små, blåsvarte druer. Druene skal være velegnet til både syltetøy og saft, men foreløpig har det ikke vært flere enn at vi har spist dem rett fra busken!

Agurk - dyrking og næringsinnhold

I hagestua vokser det agurk (Cucumis sativus) i store mengder for tida og vi bruker agurk i matlagingen hver dag, til agurksalat, i blandete salater og i tzatziki. Agurk tilhører gresskarfamilien og inneholder Kalsium, Magnesium, Vitamin C og A.

Agurken såes rundt påsketider og spirer etter bare få dager. 

Etter omplanting i en riktig stor potte, blir agurken spiseklar i begynnelsen av juni. I år har jeg skaffet meg noen store selvvanningspotter og de har fungert utmerket for agurkene.  Vanntanken fyller jeg opp omtrent annenhver dag. Når det er mye sol, trekker jeg tynne, hvite gardiner foran vinduene,  så ikke sola tørker ut agurkplantene.

Dersom du ikke har selvvanningspotter, kan du bruke store krukker i stedet. Selv om potta er stor, er det nødvendig å vanne nesten hver dag - spesielt hvis sola skinner. Dersom man skal reise bort en langhelg, kan man fylle en 1 1/2 l brusflaske med vann og sette opp-ned i krukka.

Ostepai med rabarbra og litt om næringsinnhold i rabarbra

Ostepai med rabarbra

Paideig:

300 g hvetemel - eller speltmel

200 g smør - eller 100 g smør og 100 g kesam original

100 g melis

1 egg

1 ts bakepulver

Fyll: Ostekrem

300 g cottage cheese

1 egg

50 g smeltet smør

20 g maisennamel

40 g sukker

1 ts vaniljesukker

Rabarbrafyllet:

200 - 300 g renset og finskåret rabarbra

20 g sukker

1 ss maisenna

Fremgangsmåte:

Kna sammen deigen og sett den kaldt i en time. Kjevle eller klem paideigen utover i en paiform ca 27 cm i diameter. Lag en kant på ca 3 cm høyde av deigen. Bland ostefyllet ved hjelp av stavmikser eller foodprocessor for å glatte ut cottage cheesen. Rens og skjær rabarbraen i små biter. Bland sukker og maisenna med rabarbraen og fordel det oppi paiskallet. Hell deretter ostefyllet over. Stekes midt i ovnen ved ca 180 gr i 35-40 min. i vanlig stekovn. I varmluftovn kan du f.eks. doble oppskriften og lage to paier som stekes samtidig på 170 gr i 30-40 min.

Serveres lun med iskrem eller vaniljesaus. Pynt gjerne med mynteblader eller sitronmelisse.

Rabarbra (Rheum rhabarbarum) kom til Norge på 17-tallet og er egentlig en grønnsak - som vi gjerne bruker som om den var en frukt. Den egner seg meget godt til fyll i kaker og paier, og til suppe, saft, syltetøy og grøt/kompott. Rabarbra er hardfør og lett å dyrke. Den rabarbraen som har røde stilker, jordbærrabarbra, har litt mindre innhold av oksalsyre og eplesyre enn den med grønne stilker. Oksalsyre kan nøytraliseres med melkeprodukter, så å spise rabarbrakompott med melk - eller rabarbrapai med vaniljesaus eller is på er perfekt. Rabarbra inneholder kalium, kalsium, magnesium, vitamin C og vitamin A. 

Epletrærne blomstrer - og litt om stell av epletrær

Epletrærne (Malus domestica) blomstrer aldeles nydelig i år. For tre år siden kjøpte vi to epletrær. Det var meningen å bøye ned greinene for å fremme fruktsetting rett etter planting, men så ble det utsatt - og senere avglemt.... Skuffelsen var stor i forfjor vår da det ikke var en eneste blomst på noen av trærne - og uten blomster - ingen frukt!  

Det er nemlig slik at ved å tvinge greinene forsiktig ut i vannrett posisjon, så fremmer det fruktsettingen. Greiner som vokser rett oppover er mest opptatt av å vokse, mens vannrette greiner beskjeftiger seg mest med fruktsetting. På senvinteren i forfjor, festet min kjære greinene på epletrærne på et espalier, og nå har epletrærne blomstret helt fantastisk to år på rad! Man kan også få gode resultater med å henge lodd i eplegreinene, for å få dem i vannrett posisjon.

Det som jeg gruer meg til nå, er at jeg må fjerne eplekart, slik at hvert kart har ca. 10 blader på greina hver. Det sies at man skal få en uvenn til å tynne eplekartene, for de vil tynne så mye at de gjenværende eplene får gode vekstvilkår!

Det er virkelig hardt for en hageelsker å tynne ut i de små eplekartene, men det må til om man vil ha en god fruktavling! Dersom man ikke tynner, risikerer man å slite ut treet, slik at det bare orker å bære frukt annethvert år. Det er vanlig å tynne ut eplekartene ca. 5-6 uker etter blomstring. Men - først skal jeg nyte epleblomstringen :)

Deilig rabarbrakake og litt om rabarbraen min!

Oppskrift på rabarbrakake

4 egg

350 g sukker

350 g smelta smør

3 dl melk

600 g fint speltmel eventuelt hvetemel

4 ts bakepulver

Fyll:

700 g rabarbra, renset og kuttet i biter på ca. 2cm

1 ss maizena

1 ss sukker

1 ts malt kanel

1 ts vaniljesukker

-----------------------------

Ca. 1 ts kanel og 1ss sukker til å strø på toppen av kaka.

Fremgangsmåte:

Pisk egg og sukker godt. Ha oppi smelta smør skiftevis med speltmel med bakepulver og melk. La det være igjen litt smør i kasserollen til å smøre ovnsskuffa. Hell røra i ovnsskuffa.

Ha rabarbra, sukker, kanel, maizena og vaniljesukker i en pose og rist godt. Fordel rabarbraen utover kaka og klem den nedi i kakerøra med en skje. Strø på sukker og kanel. Stek skuffkaka midt i ovnen på 180 gr. i ca 40 min.

------------------------------

Kaka blir like god etter frysing, men det er lurt å dele opp i passende kakestykker før frysing.

Mmm, deilig kake! Passer godt til både te og kaffe.

Mormors rabarbra må være plantet for mer enn 90 år siden. Etter å ha blitt flyttet til et lunt og solrikt sted, skulle en tro at den var en ungdom fortsatt! Den vokser og trives og holder oss med alt vi trenger av rabarbra hele året. Før St. Hans river jeg forsiktig av de fleste stenglene. Noen bruker vi med én gang - til rabarbrasyltetøy, rabarbrasuppe, rabarbragrøt og rabarbrakake. Resten fryser jeg ned i passende porsjoner på ca 500-700 g - renset, vasket og kuttet i ca 2 cm lange biter. Sukker behøves ikke for frysing.

Kan du se hva dette er? Et sikkert vårtegn er det iallfall!

EN VÅRVISA

– Ge rum, jag vill opp, sa Rabarberknopp. Så sprängde han med sin röda topp, men jorden sa stopp:
– Du får lugna dig lite, Rabarberknopp!

– Ge plats, jag vill opp, sa Rabarberknopp, han svällde av styrka, han glödde av hopp.
– Pass på, jag vill opp, jag vässar min topp, jag känner hur våren gror i min kropp!

– Tittut, tittopp, nu sticker han opp, nu hälsar han glatt med sin röda topp och svaras av kvittrande fåglars tropp:
– Välkommen hitopp, välkommen, välkommen Rabarberknopp!

Av Elsa Beskow i 1916.

Rabarbra (Rheum rhabarbarum) er en gammel mat- og medisinplante fra Asia. Den kom til Norge på 1700-tallet. Her ser du de nye rabarbrabladene holder på å folde seg ut.