Rosa Louise Bugnet - rød under og hvit over!

Rosa Louise Bugnet er en kanadisk rugosa-hybrid som er meget vakker og i tillegg en svært herdig rose. Den har knopper med røde kanter, men slår ut til å bli en helt hvit rose sett ovenfra - nedenfra derimot har den fortsatt røde kanter. 

 Rosa Louise Bugnet dufter sterkt og nydelig og det er ingen ulempe at den har få eller ingen torner. Den remonterer også, dvs. den har en større blomstring tidlig i juli og deretter blomstrer den på nytt flere ganger senere på sommeren, med et litt mindre omfattende blomsterflor.

Den trives godt i vårt milde kystklima her på Uthaug ytterst på Trøndelagskysten, men den klarer seg også i vår eldste sønns hage på Oppdal, ca. 620 m.o.h.! Rosa på bildet kjøpte jeg sommeren 2013 og plantet på fremsida av huset vårt. 

Barnedåp for det minste barnebarnet - og bestemor Lillian laget blomsterdekorasjoner

Til barnedåpen til vårt lille barnebarn, Astrid, ble jeg bedt om å pynte bordene med blomster - og det gjorde jeg jo med glede! Her har jeg laget en dekorasjon av en rosa rose (Rosa Avalanche), hvite Lisianthus, Perikum - de rosa "bærene" (Hypericum androsaemum) og de grønne bladene er Pistacia. Laget tilsammen åtte slike dekorasjoner, som først pyntet middagsbordet og deretter ble flyttet til kaffebordene.

En stor bukett til gavebordet satte jeg også sammen - med nesten samme sammensetning som de små dekorasjonene.

Med rosa roser, rosa servietter og rosa lys, ble det en delikat pynt til en liten pikes barnedåp :)

Deilig kransekake som var laget av oldemor Astrid - som lille Astrid ble oppkalt etter! Noen av blomsterdekorasjonene vises bak kransekaken.

Storkenebb (Geranium) - i nydelige rosa- og blåfarger

Storkenebben (Geranium rozanne) har en nydelig blåfarge og trives i både sol og skygge.

Den blomstrer fra juni til oktober med en liten pause mellom blomstringene. Den egner seg meget godt til bunndekker og holder stort sett ugresset unna.

Rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) har både vakre blomster og deilig duft i bladverket. Blomstene blir ca. 40 høye, mens bladverket er litt lavere. Den trives i både sol og skygge.

Rosestorkenebb er en ypperlig bunndekker og jeg har enda ikke - etter 10 år - sett et eneste ugress som klarer å vokse inn i den. Den trives i vanlig hagejord og blomstrer fra juni til august - en utmerket plante for et rolig hageliv!

Stormarikåpe (Alchemilla mollis) - Alkymistene trodde de kunne lage gull av væsken på bladene!

Stormarikåpa (Alchemilla mollis) tilhører rosefamilien. Under middelalderen trodde alkymistene at  Marikåpens eller Alchemilla sin væskedråpe i midten av bladene var virksom til å lage gull! Senere mente man at dråpen kunne brukes som skjønnhetsmiddel. Marikåpens navn er knyttet til jomfru Maria og alle de plantene som hadde Maria i navnet sitt var sett på som undergjørende på en eller annen måte. I vår tidsalder gleder vi oss over at stormarikåpa er velegnet til bruk mange steder i hagen og er vel ikke lenger opptatt av å bruke den til å lage gull - eller skjønnhetsmidler for den saks skyld.

Min stormarikåpe har jeg fått av min venninne Rikke i Søtvika for 3-4 år siden. Den stortrives i sandjorda i min hage her på Uthaug og har i det siste begynt å spre seg litt her og der. Noen steder, som den selv har bestemt at den vil være, har jeg latt den stå, fordi den tilfeldigvis har passet godt sammen med det som står der fra før. Det er ellers enkelt å ta den opp og flytte den dit du heller vil ha den, for den er ikke vanskelig å flytte. Hvis man får for mange planter etter hvert, kan man jo bare gi den bort til andre hagevenner.

Stormarikåpa er en effektiv jorddekker hvis man har større områder som skal dekkes for å hindre ugress. Den passer godt under busker og trær, men er for næringskrevende til at jeg vil anbefale å ha den under frukttrær - da må det i tilfelle gjødsles litt ekstra. Her blomstrer den fra juni til august. Når blomstene begynner å blomstre av og blir brune, klipper jeg dem bare ned og tar samtidig og klipper av stygge blader. Snart kommer det da nye, friske, gulgrønne blader. Stormarikåpe tåler all slags jord, men er ikke glad i langvarig tørke. Både blomster og blader av stormarikåpa egner seg meget godt i buketter.

Bondepionen er like vakker som silkepionen!

Denne pionen spadde min far opp til meg i 2003 - fra et bed hvor min mor, som elsker lupiner, hadde latt lupinene ta helt overhånd. Resultatet ble at med den flotte bondepionen så fulgte det med en lupin-rot, som jeg måtte lirke ut av pionrota etter at jeg kom hjem til hagen min!

I årenes løp, har jeg delt opp denne pionrota mange ganger og både gitt bort - og flyttet avleggere til flere steder i egen hage. Det er noe spesielt med de blomstene man har fått fra sine foreldres hage :)  

Det er viktig at pioner ikke plantes for dypt. De liker best å stå så grunt at det bare er ca 3 - 5 cm jordlag over knollene, ellers klarer de ikke å blomstre.

Bondepionene blomstrer etter at de tidlige tulipanene har sagt takk for seg, mens de sent-blomstrende tulipanene fortsatt strutter av velvære. 

Her på Trøndelagskysten blomstrer bondepionene i begynnelsen av juni, mens de fleste silkepionene blomstrer litt senere i juni.

Nå har jeg etter hvert så mange bondepioner at jeg har råd til å lage buketter av dem! Her har jeg laget en bunn til buketten av hostablader med hvite kanter. Resten av buketten er satt sammen av marikåpe, prydkattemynte og en ranke av klematis. Vasen er en gammel tinnmugge som jeg har arvet etter min mor.

Skogsymre - Anemone sylvestris passer godt som bunndekker for rosene.

Skogsymre (Anemone sylvestris) har mye større blomster enn hvitveis og passer godt til bruk i hagen. Den blomstrer i mai-juni og lyser riktig opp som bunndekker i rosebedet, mens vi venter på at rosene skal begynne å blomstre.

Selv om navnet - skogsymre - skulle tilsi at den liker skygge, er den en sol-elskende plante som i vill tilstand står på åpne sletter i nærheten av løvtrær. Denne anemonen sprer seg med tynne rotutløpere og kan danne en stor bestand etter noen år. Hvis du vil ha dem flere steder, er det best å dele dem om høsten.

Denne vårblomstrende anemonen liker godt kalkholdig jord - og det får den her i vår sandjord med skjellsand. Den liker godt å få tilskudd av god kompostjord og vil gjerne ha jevn fuktighet, så jeg vanner den litt når det er tørt.

Ostepai med rabarbra og litt om næringsinnhold i rabarbra

Ostepai med rabarbra

Paideig:

300 g hvetemel - eller speltmel

200 g smør - eller 100 g smør og 100 g kesam original

100 g melis

1 egg

1 ts bakepulver

Fyll: Ostekrem

300 g cottage cheese

1 egg

50 g smeltet smør

20 g maisennamel

40 g sukker

1 ts vaniljesukker

Rabarbrafyllet:

200 - 300 g renset og finskåret rabarbra

20 g sukker

1 ss maisenna

Fremgangsmåte:

Kna sammen deigen og sett den kaldt i en time. Kjevle eller klem paideigen utover i en paiform ca 27 cm i diameter. Lag en kant på ca 3 cm høyde av deigen. Bland ostefyllet ved hjelp av stavmikser eller foodprocessor for å glatte ut cottage cheesen. Rens og skjær rabarbraen i små biter. Bland sukker og maisenna med rabarbraen og fordel det oppi paiskallet. Hell deretter ostefyllet over. Stekes midt i ovnen ved ca 180 gr i 35-40 min. i vanlig stekovn. I varmluftovn kan du f.eks. doble oppskriften og lage to paier som stekes samtidig på 170 gr i 30-40 min.

Serveres lun med iskrem eller vaniljesaus. Pynt gjerne med mynteblader eller sitronmelisse.

Rabarbra (Rheum rhabarbarum) kom til Norge på 17-tallet og er egentlig en grønnsak - som vi gjerne bruker som om den var en frukt. Den egner seg meget godt til fyll i kaker og paier, og til suppe, saft, syltetøy og grøt/kompott. Rabarbra er hardfør og lett å dyrke. Den rabarbraen som har røde stilker, jordbærrabarbra, har litt mindre innhold av oksalsyre og eplesyre enn den med grønne stilker. Oksalsyre kan nøytraliseres med melkeprodukter, så å spise rabarbrakompott med melk - eller rabarbrapai med vaniljesaus eller is på er perfekt. Rabarbra inneholder kalium, kalsium, magnesium, vitamin C og vitamin A. 

Storkonvall - en elegant staude fra min farmors hage i Skavdal

Storkonvall (Polygonatum multiflorum) har vært dyrket i Norge i mange hundre år. Den krever litt plass i hagen, så den passer kanskje ikke i de aller minste hagene. 

Storkonvallen sprer seg litt, så den må passes litt på, eller deles og gis bort hvis den blir for omfangsrik. Denne stauden kan trives både i sol og skygge. Den liker helst moldrik jord, og den liker ikke å tørke, så vann litt ved tørt vær.

Denne storkonvallen har jeg fått fra min farmors hage. Det er alltid noe spesielt med planter som har gått i arv i flere generasjoner! 

Sommerfest og avslutningsfest på jobben - etter 20 år!

Se, så fin blomsterdekorasjon jeg fikk etter 20 år som høgskolelektor ved ergoterapeut-utdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (Nå NTNU)! Et kapittel av mitt liv er over - yrkeslivet - og det er både litt trist og litt godt å ha blitt pensjonist. Nye kapitler av livet venter......

Sommerfest og avslutningsfest med pent dekket bord og med nydelige buketter! Jeg kommer nok til å savne mine gode kolleger!

Alpeklematis er flott både på veggen og i krukke

Alpeklematis (Clematis alpina) blomstrer tidlig om våren. Den er en klatreplante med overdådige mengder av klokkelignende blå-fiolette blomster. Jeg har flere alpeklematis i hagen, bl.a. flere som er espaliert mot veggen og én som står i krukke ute hele året. Om våren, i april, får de en god dose kugjødselkompost. I mai får de en overgjødsling med pelletert hønsegjødsel. Hvis de er blitt for store, klipper jeg dem litt ned. 

Om høsten blomstrer de vanligvis på nytt igjen, men med litt mindre flor enn om våren.

Alpeklematis  er så herdig at den til og med tåler å stå i en krukke ute hele året! Det er selvfølgelig viktig å sørge for å velge en krukke som er frostsikker. Nederst i krukka fyller jeg et lag med lecakuler, over dem legger jeg en bit markduk og fyller deretter krukka med god, næringsrik krukkejord iblandet litt kugjødselkompost. Plant gjerne klematis litt dypt i krukka.  Klematisen har stått i denne krukka siden 2005 og den ser ut til å trives, for den blomstrer både om våren og om høsten!

De sene tulipanene - som et fyrverkeri i varme farger!

Denne røde tulipanen (Tulipa Couleur Cardinal) er ikke av de tidligste om våren, men til gjengjeld varer blomstringen helt til uti juni! 

Denne våren er en av de kaldeste vårene jeg noen gang har opplevd i Trøndelag. Temperaturen har ligget på 8-12 grader, selv om det har vært en del sol.

Her er et oversiktsbilde fra fremhagen vår. Tulipanene er en kjærkommen fargeklatt i påvente av at staudene setter i gang med sin blomstring.

 Den eneste fordelen med denne kalde våren er at tulipanene blomstrer riktig lenge!

Epletrærne blomstrer - og litt om stell av epletrær

Epletrærne (Malus domestica) blomstrer aldeles nydelig i år. For tre år siden kjøpte vi to epletrær. Det var meningen å bøye ned greinene for å fremme fruktsetting rett etter planting, men så ble det utsatt - og senere avglemt.... Skuffelsen var stor i forfjor vår da det ikke var en eneste blomst på noen av trærne - og uten blomster - ingen frukt!  

Det er nemlig slik at ved å tvinge greinene forsiktig ut i vannrett posisjon, så fremmer det fruktsettingen. Greiner som vokser rett oppover er mest opptatt av å vokse, mens vannrette greiner beskjeftiger seg mest med fruktsetting. På senvinteren i forfjor, festet min kjære greinene på epletrærne på et espalier, og nå har epletrærne blomstret helt fantastisk to år på rad! Man kan også få gode resultater med å henge lodd i eplegreinene, for å få dem i vannrett posisjon.

Det som jeg gruer meg til nå, er at jeg må fjerne eplekart, slik at hvert kart har ca. 10 blader på greina hver. Det sies at man skal få en uvenn til å tynne eplekartene, for de vil tynne så mye at de gjenværende eplene får gode vekstvilkår!

Det er virkelig hardt for en hageelsker å tynne ut i de små eplekartene, men det må til om man vil ha en god fruktavling! Dersom man ikke tynner, risikerer man å slite ut treet, slik at det bare orker å bære frukt annethvert år. Det er vanlig å tynne ut eplekartene ca. 5-6 uker etter blomstring. Men - først skal jeg nyte epleblomstringen :)

Årets første sommerfest i hagestua - da er sommeren kommet!

Sola skinner og det er tid for å invitere gjester til sommerfest i hagestua. Ettersom rosene i hagen min ikke blomstrer ennå, måtte jeg skaffe litt roser til å pynte med fra blomsterbutikken. Her er det nydelige Rosa Avalanche Pink, som har et stenk av grønt og hvitt på de ytterste kronbladene - og lekkert rosa innerst.

Menyen starter med jordbær og Champagne. På den ene siden av hagestua er det store vinduer ut mot hagen.

De fleste frøplantene ble flyttet ut i hagen for anledningen, bare agurk, squash og tomat - som ikke tåler nattetemperaturen her så tidlig på sommeren - fikk stå inne under festen!

På den andre siden av hagestua er sjøen. Jeg hadde ønsket meg en fin solnedgang når vi skulle ha gjester på sommerfest - og det fikk vi sannelig!

Her er en del av hagestua sett fra hagesida, med alpeklematis og "verdens største rabarbrablomst" i forgrunnen. Jo, jeg vet at man bør klippe ned rabarbrablomsten, men den er jo så vakker? Lyset blir så fint når sola skinner gjennom hagestua og inn i hagen.