Det er ikke vanskelig å lage is-dekorasjoner - og det blir riktig lekkert! Det har vært snø og kaldt en periode, men nå regner snøen bort, så da smelter nok dekorasjonen min også! |
Delikat - ikke sant? |
Det er ikke vanskelig å lage is-dekorasjoner - og det blir riktig lekkert! Det har vært snø og kaldt en periode, men nå regner snøen bort, så da smelter nok dekorasjonen min også! |
Delikat - ikke sant? |
En advents-dekorasjon med hvite roser, furu-, einer- og lerkekvister, kongler, julekuler i gull pyntet med litt "gulltråd". Stilkene på rosene og kvistene er lange nok til at de står i vann i vasen. |
Hvis jeg heller vil ha røde roser i oppsatsen til jul, er det bare å bytte ut de hvite, for resten av dekorasjonen holder seg godt. |
Amaryllisen er egentlig en ridderstjerne (Hippeastrum). |
Det går an å få amaryllisen til å blomstre igjen til neste jul. Se fremgangsmåten her: |
Nå er det kuldegrader ute og det blir mørkt allerede kl16 i Trøndelag. Da er det fint å tenne lys i lyktene og skape litt stemning på trappa! |
Det skal ikke så mye til før det ser innbydende ut, både for oss som bor her og for gjester som stikker innom. |
Vanlig eføy som jeg bruker som stueplante, tåler godt vinteren ute her på Trøndelagskysten. Sammen med lyng i hvitt og rosa og sølvtråd, blir det en enkel, men hyggelig førjuls-dekorasjon. |
Her er Rosa Camelot i nydelig samspill med Clematis Aotearoa. |
Rosa Sirius er også en Tantaurose fra 2013, Tyskland. Den blir bare 50-80 cm høy. Ved starten av blomstringa er blomstene lyst aprikos, men de blir etterhvert skinnende hvite. |
Marit-rosa er ei funn-rose som er i ferd med å blir vurdert for å finne dens opprinnelse. Randi ga meg en avlegger av denne rosa og den har kommet seg fint i min hage på Trøndelagskysten. |
I motsetning til påske- og pinseliljer, som har behov for å danne røtter på løkene før frosten kommer, har ikke tulipanene behov for dette og kan plantes så lenge det ikke er tele i jorda. |
Hvis du kjøper både tidlig-blomstrende og sent-blomstrende tulipaner, kan du få tulipanflor fra mai til langt ut i juni! Her kan du se hvordan tulipanløkene skal legges: |
Selv om høststormene har knekt noen greiner, ble det en stor bukett georginer å kose seg med innendørs før knollene ble merket med farge og lagt i kjelleren. |
Her kan du se mer om vinterlagring av georgineknoller: |
Avlingen fra vinranken vår (Vitis Riparia "Beta") ble på 1 kg i år, 13 år etter at vinranken ble plantet! |
Druene i denne oppskriften er dyrket på Trøndelagskysten og er ganske små og smakfulle, men ikke veldig søte. Mengden sukker kan reduseres dersom det brukes svært søte druer. Druesorbeten ble helt nydelig! |
Vinranken (Vitis riparia "Beta") har aldri båret så rikt tidligere. Druene er søte og gode å spise som de er, rett fra busken, men i år var det så mye at vi lagde druesorbet! Den ble så god at i neste bloggpost har jeg bestemt meg for å legge ut oppskrifta! |
Vi plantet vinranken i en sørvegg hvor den er beskyttet mot den kalde nordavinden som herjer her ved sjøen i Trøndelag. Mange vinranker trives best i sur jord, men den vi har stiller ikke slike krav til jorda - og godt er det, for her er det kalkrik sandjord! |
De siste druene er ikke helt modne - mon tro om de rekker å modnes før vinteren kommer? Når det gjelder gjødsling av vinranken, så får den godt med kugjødselkompost i april. Deretter får den en liten overgjødsling med pelletert hønsegjødsel i mai, juni og juli. Drueranken kan gjødsles litt mindre enn man vanligvis gjødsler sine bærbusker, for den er ikke kravstor! |
Høstsymren (Anemone japonica-hybrid "Königin Charlotte") er en fylt høstanemone, som blomstrer fra august til langt uti oktober. Den stod så fint i sola i formiddag, men nå blåser og regner det ute på de fine anemonene mine! |
I vår skaffet jeg meg tre stykker av denne høstanemonen og de har vokst godt og fyller ut inntil gjerdet. Høstanemonen trives i fra full sol (6 timer sol) til halvskygge (4 timer sol). Her den står innenfor gjerdet, er det nok halvskygge. |
Jeg forventet egentlig at den skulle være mørkere rosa, men lys rosa er jo fint det, også! Den trives i vanlig, god hagejord. Høstanemonen er ikke av de herdigste staudene, for den er kun herdig til sone H3 - 4 - dvs. den burde overvintre bra her på Trøndelagskysten. |
Høstanemonen kan bli mellom 80 og 100 cm høy og er en meget elegant staude! |
Rosa Leonard De Vinci er en buskrose som sies å trives best i varmt og tørt klima, noe det ikke pleier å være her i Trøndelag. Jeg har hatt denne rosa siden 2010 og den har tålt både kalde og tørre vintre og blomstrer aldeles nydelig med sine mørkt rosa blomster. |
Denne rosa er en remonterende rose (gjenblomstrende). Den blomstrer nesten kontinuerlig fra midten av juli og helt til frosten tar den i november eller desember. Den blir omtrent 1 m høy og 1 m bred. Dersom våren er kald, slik som i år, kommer den litt senere i gang med blomstringa, men nå i oktober står den fortsatt i blomst. |
Det eneste aberet med den, er at den ikke har noen duft. Den får samme stell som de andre rosene mine; et par solide spadetak med kugjødselkompost i april, en neve pelletert hønsegjødsel i mai, juni og juli. Å gi gjødsel flere ganger i løpet av sommeren er viktigst for de rosene som remonterer. Les om beskjæring av buskroser her |
Sylinderfloksen (Phlox maculàta "Natasha") er en av årets nyanskaffelser til hagen. Den har et nydelig mønster i blomstene som jeg aldri har sett tidligere. Den blomstrer i august og september og kan stå både i sol og halvskygge. |
Høstfloks kan ha lett for å få meldugg, men denne sylinderfloksen, Natasha, skal være resistent mot meldugg og har et flott, ganske mørkt grønt bladverk. |
Her er en nydelig rosa høstfloks med en hvit stjerne innerst i blomsten (Phlox paniculata "Balmoral"). |
Høstfloks liker god hagejord med iblandet kompost. |
Denne har jeg hatt i mange år og den danner etter hvert store bestander. Etter 4-5 år, blomstrer den mindre og da har den behov for å bli delt opp og plantet om i god jord. Da belønner den deg med fantastisk blomstring allerede året etter. |
Stokkrose (Alcea rosea) tilhører kattostfamilien og er en to-årig vekst. Den finnes i mange farger, fra hvit og lys rosa til så dyp rød at den oppfattes som svart! Det første året man sår den, dannes det en bladrosett med store blader. Neste år kommer blomsterstenglene som kan bli opptil 2,5 meter høye med blomster oppover hele stengelen. |
Nå blomstrer den så fint og jeg planlegger å så noen frø av den svarte stokkrosa og håper de vil danne bladrosetter til neste vår. |
I fjor høst kjøpte jeg noen nye liljeløker og jeg har ventet spent på at de skulle begynne å blomstre. Ventetida var over i begynnelsen av september, da den første liljen sprang ut! Denne liljen er en trelilje i nydelige hvite og rosa farger( Lilium O. T. Hybrid "Anastasia"). O.T. betyr Orientalsk Trompetlilje. |
Du kan lese mer om planting og stell av liljer her: |
Anastasia-liljen viste seg å være meget blomsterrik. |
I år ble denne liljen ca 80 cm høy, men i løpet av et par år, kan den visst bli opptil 200 cm høy! |
Vierhortensia (Hydrangea arborescens "Annabelle") er blant de mer hardføre hortensiaene, da den er er herdig til sone H5! Denne kjøpte jeg tidlig på sommeren, for jeg vil gjerne ha noe som blomstrer hele sesongen og denne blomstrer så fint hele høsten! Om våren og tidligsommeren er det så mye som blomstrer i hagen min, så nå var det høsten sin tur til å få vakker blomstring! |
Dersom det skulle komme en sjeldent kald vinter, vil vierhortensia likevel blomstre, for selv om noe av greinene fryser tilbake, blomstrer denne på årsskudd. Vanlig hagehortensia blomstrer på fjorårets skudd, og vil derfor bare være en grønn busk de årene greinene fryser tilbake! |
Allerede første året vises vierhortensiaen over gjerdet. Jeg gleder meg til den blir enda høyere og flottere! Vierhortensia kan stå både i full sol og i halvskygge og blomstre godt. Den tåler litt salt i luften, heldigvis for meg, for her bor vi bare 30 meter fra sjøen. Den tåler også litt vind, men da det var meldt liten kuling her om dagen, torde jeg ikke annet enn å støtte den litt opp, for blomsterhodene er svært store! |
Denne busken fikk jeg av min hagevenn Heidi i mai. Vi er ikke helt sikre på hva den heter, men den ligner svært på vierhortensiaen som jeg kjøpte på Hageland Åfjord i vår! |