Bondepionene i fullt flor

Bondepionen (Paeonia officinalis) står i fullt flor på Trøndelagskysten fra midten av juni og til et stykke ut i juli. 

Denne pionen fikk jeg fra min farfars og farmors hage i Skavdalen i 2003. Siden har jeg delt dem opp mange ganger. Noen har jeg plantet i forskjellige bed rundt huset vårt her på Uthaug, og noen har jeg gitt bort til andre hagevenner.

Se denne deilige, lubne pion-knoppen som er i ferd med å springe ut!

Som selskaps-planter til pioner, er det fint med blå eller hvite blomster. Her er det prydkattemynte (Nepeta faassenii) på den ene siden og honningknoppurt (Centaurea montana) på den andre siden.

En vårlig rundtur i hagen

Dette er en type alpeklematis som blomstrer tidlig om våren (Clematis Alpina Pink Flamingo).

En deilig, lubben knopp av bondepionen (Paeonia officinalis). Her er det mye å glede seg til!

Hageballblomen (Trollius cultorum) står like fint etter noen dager med hagl og regn. Nå skinner sola om kapp med ballblomens gule farge!

Pelargoniene er ferdig herdet for utelivet i sommer og har allerede begynt å blomstre.

Duppesoleien (Ranunculus aconitifolius) er hvit som snø og har vært dyrket i Norge lenge. Jeg har fått en avlegger fra hagen ved min fars barndomshjem.

Honningknoppurt (Centaurea montana) tilhører de plantene vi ofte omtaler som mormorplantene. Den har vært dyrket i Norge helt siden 1800-tallet.

Bladliljene eller Hosta kommer ganske sent om våren, men nå har de kommet godt i gang.

Papegøyetulipanen (Tulipa Parrot Estella Rijnveld) vant jeg på lotteri i hagelaget Ørland i fjor høst.

Hagepioner og bondepioner - en nytelse for øyet!

Hagepionen (Paeonia cultorum "Paula Fay") blomstrer like tidlig som bondepionene i min hage her på Trøndelagskysten. På Østlandet har det vært så varmt i år, at både pioner og roser vel snart er avblomstret. Her i vårt noe kjøligere og litt fuktigere trønderske kystklima kommer blomstringen senere og varer lengre. 

Denne flotte og dyp-rosa bondepionen (Paeonia officinalis) har jeg fått av en kollega, Klara, for mange år siden. Det tar tid for en pion å vokse seg stor og blomsterrik, så det lønner seg å være litt tålmodig i ventetiden, men ikke gi opp!

Denne bondepionen (Paeonia officinalis) har jeg fått fra hagen ved min fars barndomshjem, så den er jeg ekstra glad i! Den er lysere rosa enn pionen på bildet ovenfor, og blir helt lys-rosa etter hvert som tiden går. Blomsterhodene er så store og tunge at det er fare for at de legger seg ned i kraftig regn og vind, så jeg holder dem oppe med en bøyle eller lignende.

Nydelige bondepioner på nært hold! Les mer om stell av pioner her

Vårens første tulipaner - de botaniske tulipanene

Plutselig blomstret de aller første tulipanene! Dette er botaniske tulipaner, noe som betyr at de er en ren art som ikke er krysset frem.

Disse botaniske tulipanene kommer igjen årvisst og forsvinner ikke etter et eller noen få år, som de mer foredlede tulipanene har en tendens til.

Våren er en herlig tid og jeg gleder meg til at mengder av fargerike tulipaner slår ut i blomst i hagen min.

Bondepionene vokser mens jeg ser på dem - og om ikke så mange dagene - kommer de med mengder av store, nydelige blomsterhoder.

Bondepioner i full blomst

Bondepionen (Paeonia festiva) er ikke så lett å få tak i, for den selges sjelden over disk. Jeg har fått denne fra den gamle hagen ved min fars barndomshjem. Etter noen år, har jeg delt den opp og har nå flere bondepioner rundt omkring, samt at jeg har gitt bort flere avleggere til mine hagevenner.

Bondepionen blir mellom 40 og 80 cm høy - denne blir 80 cm. De blomstrer i tre uker fra omtrent midten av juni her på Trøndelagskysten. Pusen vår pleier å ligge i skyggen bak denne pionen :)

Les mer om planting av pioner her:

Stien i det største blomsterbedet vårt er utvidet i år, så nå er det lettere å komme frem med trillebår.

Denne bondepionen har en litt dypere rødfarge og er aldeles nydelig! Les mer om stell og gjødsling av pioner her:

Bondepionen er like vakker som silkepionen!

Denne pionen spadde min far opp til meg i 2003 - fra et bed hvor min mor, som elsker lupiner, hadde latt lupinene ta helt overhånd. Resultatet ble at med den flotte bondepionen så fulgte det med en lupin-rot, som jeg måtte lirke ut av pionrota etter at jeg kom hjem til hagen min!

I årenes løp, har jeg delt opp denne pionrota mange ganger og både gitt bort - og flyttet avleggere til flere steder i egen hage. Det er noe spesielt med de blomstene man har fått fra sine foreldres hage :)  

Det er viktig at pioner ikke plantes for dypt. De liker best å stå så grunt at det bare er ca 3 - 5 cm jordlag over knollene, ellers klarer de ikke å blomstre.

Bondepionene blomstrer etter at de tidlige tulipanene har sagt takk for seg, mens de sent-blomstrende tulipanene fortsatt strutter av velvære. 

Her på Trøndelagskysten blomstrer bondepionene i begynnelsen av juni, mens de fleste silkepionene blomstrer litt senere i juni.

Nå har jeg etter hvert så mange bondepioner at jeg har råd til å lage buketter av dem! Her har jeg laget en bunn til buketten av hostablader med hvite kanter. Resten av buketten er satt sammen av marikåpe, prydkattemynte og en ranke av klematis. Vasen er en gammel tinnmugge som jeg har arvet etter min mor.