Det spirer og gror i hagestua

Våren er en deilig tid! Det er fortsatt kaldt ute her ved kysten i Trøndelag, men i hagestua er det heldigvis varmt nok til at frøene spirer og plantene gror. Tomatene er kommet godt i gang med veksten etter to omplantinger til større potter. Tomatene har jeg har fått av min kjære fetter, Håkon (han hadde, heldigvis for meg - sådd for mange!)

De frøene jeg selv har sådd, har ikke kommet så langt. Fra venstre er det først; Revebjeller (Digitalis purpurea). Dette er en prydplante som er giftig, så den må man ikke finne på å spise! De er to-årige og kommer ikke til å blomstre før neste år. I løpet av sommeren danner de en bladrosett som jeg skal sette ut i bedet til høsten - der hvor jeg vil ha dem til å blomstre neste år. Deretter kommer chili, paprika og agurk. 

Det smaker aller best med selvdyrkede grønnsaker. Jeg gleder meg allerede til søte, deilige agurker - men det tar nok litt tid før de er spiseklare!

Noen av tomatene er flyttet over i store selvvanningskrukker. Oliventreet har overvintret i hagestua og ser ut til å trives kjempegodt med alt lyset der. Noen av pelargoniene har også stått i hagestua i vinter og er allerede blitt store og fine! 

En vårlig rundtur i hagen

Dette er en type alpeklematis som blomstrer tidlig om våren (Clematis Alpina Pink Flamingo).

En deilig, lubben knopp av bondepionen (Paeonia officinalis). Her er det mye å glede seg til!

Hageballblomen (Trollius cultorum) står like fint etter noen dager med hagl og regn. Nå skinner sola om kapp med ballblomens gule farge!

Pelargoniene er ferdig herdet for utelivet i sommer og har allerede begynt å blomstre.

Duppesoleien (Ranunculus aconitifolius) er hvit som snø og har vært dyrket i Norge lenge. Jeg har fått en avlegger fra hagen ved min fars barndomshjem.

Honningknoppurt (Centaurea montana) tilhører de plantene vi ofte omtaler som mormorplantene. Den har vært dyrket i Norge helt siden 1800-tallet.

Bladliljene eller Hosta kommer ganske sent om våren, men nå har de kommet godt i gang.

Papegøyetulipanen (Tulipa Parrot Estella Rijnveld) vant jeg på lotteri i hagelaget Ørland i fjor høst.

Pelargoniene må opp fra kjelleren og inn i lyset nå!

Pelargonia har vært brukt som stueplante i Europa i over 400 år. Navnet Pelargonium kommer fra det greske ordet Pelargos som betyr stork. Frøstandene til pelargonium ser ut som et storkenebb, så det er vel slik den har fått navnet sitt. 

Nå er snart tiden inne for å ta pelargoniene opp fra kjelleren og sette dem i et lyst vindu i stua eller i en vinterhage. Fjern brune blader og nyskudd som er altfor tynne og lysegrønne. Klipp planten litt tilbake, så den får et pent og balansert utseende. Skift jord og begynn å vanne og gjødsle planten. Etter hvert vil det komme nye, kraftige skudd og hvis du steller den godt, blir den mer blomsterrik og større for hvert år. Hvis du vil ta stiklinger av pelargonia, kan du se hvordan her:

Her i Spania står pelargoniene ute hele vinteren. Det kan være kjølige netter - spesielt i februar, men svært sjelden kuldegrader her ved kysten. Om dagene er det mellom 12 og 20 varmegrader, så pelargoniene trives godt utendørs. 

Pelargonium - stiklingsformering

Pelargonium er lett å stiklingsformere. Hvis du har en eller flere pelargonier du er spesielt glad i og gjerne skulle hatt flere av, er stiklingsformering både enkelt og dessuten gratis! Våren og sommeren er den beste tida for stiklingsformering, så du kan gjerne starte nå med én gang.

Her har jeg skåret fire stiklinger av min kjære Sitronpelargonium (Pelargonium graveolens). Det er viktig at det er minst ett, gjerne to bladfester under jorda og to til tre over jorda, for å lykkes med at stiklingen roter seg. Jeg kniper av bladene som kommer under jorda og tar dessuten bort store blader over jorda.

Når man setter stiklingene rett i jord, synes jeg at de roter seg ganske fort, kanskje etter ca. fire uker allerede. Jeg har ikke god erfaring med å sette pelargonium-stiklinger under  plast mens de roter seg - jeg synes ofte de mugner i stedet - selv om det er luftehull i plasten.
Du ser at stiklingene har fått rot, når nye blader vokser frem. Da er det på tide at de blir pottet om i hver sin potte. Sitronpelargonium har litt slengete vekst, så morplanten blir bare tettere og finere når du tar stiklinger av den i blant!