Høstasters (Aster) gir oss noe vakkert å se på i hagen når mange andre stauder har begynt å gulne. Noen av asters-artene har vært dyrket i Norge i 200 - 300 år og passer slik godt inn i en forholdsvis gammel hage, som vi har her på Uthaug. Jeg vil gjerne ha blomster som min mormor hadde i hagen, eller som passer inn i en mormor-hage.
Denne astersen har jeg fått av Laila, som bor på en stor gård med et gammelt hageanlegg rundt. Den blomstrer ganske seint - i september og oktober, så jeg ville ikke anbefale denne til bruk i Nord-Norge. Astersen ville nok overleve vinteren, men den ville sannsynligvis ikke rekke å komme i blomst - og da er det ikke så morsomt å ha den i hagen. Her på Trøndelagskysten er ikke dette noe problem, her blomstrer den til langt ut på høsten.
Asters er glad i sol og varme, og i næringsrik og veldrenert jord. For å formere Asters, kan man dele den opp om våren. I Vanessa Diffenbaughs bok om det hemmelige blomsterspråket, beskrives Asters som tålmodighetens blomst. Hvis du får en bukett med Asters, så betyr altså det at du er tålmodig - eller at du bør være tålmodig.